Karen Grude Koht

I dagens verden inntar Karen Grude Koht en sentral plass i samfunnet, enten det er på grunn av dets relevans i den kulturelle, politiske, historiske eller sosiale sfæren. Dens innflytelse har spredt seg gjennom årene, og generert en betydelig innvirkning på folks liv og på historiens hendelser. Derfor er det viktig å fordype seg dypere i studiet og analysen av Karen Grude Koht, for å forstå dens betydning og innflytelse på utviklingen av menneskeheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i verden av Karen Grude Koht, utforske dens ulike aspekter og dens innvirkning i ulike sammenhenger.

Karen Grude Koht
Født16. nov. 1871[1][2]Rediger på Wikidata
Sandnes[2]
Død10. juli 1960[1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
Bærum
BeskjeftigelsePedagog, forfatter, politiker, kvinnesaksforkjemper Rediger på Wikidata
EktefelleHalvdan Koht (1898–ukjent)[3]
BarnÅse Gruda Skard[3]
Paul Gruda Koht[3]
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
GravlagtNordre gravlund
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
Karen Grude Koht på Commons

Karen Elisabeth Grude Koht (født 16. november 1871 på Brueland i Høiland på Jæren, død 10. juli 1960) var en norsk lærer og forkjemper for kvinnesaken.

Familie

Hun var datter av lensmann og gårdseier M.A. Grude og Anna Grude (f. Mossige). I 1898 ble hun gift med politiker og historiker Halvdan Koht, og de fikk barna Åse Gruda Skard, psykolog som også ivret for kvinnesak, og Paul Gruda Koht, diplomat og ambassadør.[4]

Utdannelse

I 1893 tok Karen Grude Koht litt skolegang hjemme og på Sandnes, deretter mellomskole på Eikeland. Hun ble tidlig politisk interessert (Venstre), med unionsoppløsningen, stemmerett og kvinnesak på dagsordenen. Etter et kortvarig engasjement som huslærer reiste hun til Kristiania og begynte på Fru Ragna Nielsens skole (1894) med anneneksamen i 1895, etterfulgt av folkeskole (1896) og studieopphold ved Sorbonne i Paris (1898) og Oxford University (1908).

Målsak og oversettelser

Koht opparbeidet en sterk interesse for målsaken og språk generelt, og publiserte i Syn og Segn der hun også satt i redaksjonen, samt i For Kirke og Kultur (vesentlig bokanmeldelser). Hun oversatte en del, blant annet Gjer Heimen din Fager (fra svensk, 1903), Naar Jordi Øydest (fra Rene Bazin, fransk, 1913) og Småkarane mine. Ein sumarbok for store og små (fra G. Geijerstam, svensk, 1922).

Forfatterskap

Hennes egen bok Kvinnearbeid kom ut i 1908, omtrent samtidig som hun antok sekretærrollen i det nystiftede Norske Kvinders Nasjonalråd, hvis historie hun beskrev i Norske kvinners nasjonalråd 25 år, Steenske Forlag (1929).

Med biskop Støylen utga hun skoleboken Mi fyste bok (1909)[5], etter påtrykk fra Moltke Moe og Nordahl Rolfsen.

Galleri

Ettermæle

I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Karen Grude Kohts auditorium.[6]

Litteratur

  • Hun er skildret av svigersønnen Sigmund Skard i Karen Grude Koht – drag av ein kvinnelagnad, Samlaget (1987).

Referanser

  1. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Karen Elisabeth Grude Koht, Store norske leksikon-ID Karen_Elisabeth_Grude_Koht
  2. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, oppført som Karen Elisabeth Grude Koht, Norsk biografisk leksikon ID Karen_Grude_Koht, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Karen_Grude_Koht
  4. ^ Skard, Torild (27. januar 2023). «Karen Grude Koht». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 21. august 2023. 
  5. ^ Aure, Anton (1884-1924) (1924). Liste over skulebøker på nynorsk: åt folkeskulen, ungdomsskulen, lærarskulen, millomskulen, den høgre skulen og jordbruksskulen. Oslo: Skuleboknemndi åt Studentmållaget. s. 7. 
  6. ^ «Kaller opp bygg etter kvinnelige pionerer». 27.11.2018. Besøkt 12.09.2019.