Karbid
I dag er Karbid et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og samfunnslag. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens innflytelse på politikk og samfunn, har Karbid vist seg å være et tilbakevendende og relevant diskusjonstema i dag. Med teknologiske fremskritt som stadig endrer måten vi samhandler med Karbid på, og med en konstant flyt av nyheter og informasjon som fortsetter å påvirke vår oppfatning av dette emnet, er det viktig å se nærmere på hvordan Karbid har blitt så avgjørende i hverdagen vår. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Karbid og undersøke dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et karbid er en kjemisk forbindelse mellom karbon (karbon) og et annet grunnstoff, hvor forbindelsen i fast form ikke danner molekylgitter. Stoffer som CH4, CO2, CS2 og CCl4 regnes derfor ikke til karbidene. Karbidene kan være bygget opp enten i ionegittere og atomgittere eller metallgittere (se molekylgittere).
Av saltaktige karbider kan nevnes kalsiumkarbid, CaC2. Dette og andre acetylider inneholder C22-, som er en sterk base, og disse saltene gir C2H2 ved reaksjon med en så svak syre som H2O (vann er en amfolytt, hvilket betyr at det både kan ha syre- og baseegenskaper). Det kjennes også karbider som med H2O gir CH4, f.eks. aluminiumkarbid, Al4C3, som også er bygget opp av ioner.
De karbidene som er bygget opp i atomgittere eller metallgittere, hører nærmest hjemme i den uorganiske kjemien. De er svært harde stoffer, og en del av disse karbidene er kjemisk meget inaktive. Disse karbidenes formler svarer ikke alltid til det forventede utfra det tradisjonelle valensbegrepet, f.eks. har cementitt – det jernkarbidet som kan forekomme i karbonholdig stål – formelen Fe3C.
Karbider fremstilles ofte ved kraftig oppvarming av en blanding av det tilsvarende oksid og koks.