Kapellkrans

Kapellkrans er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og i alle verdenshjørner. Siden opprinnelsen har Kapellkrans vært gjenstand for studier, debatt og beundring, og dens innvirkning har vært følt i ulike aspekter av samfunnet. Over tid har Kapellkrans utviklet seg og tilpasset seg endringer og teknologiske fremskritt, og alltid beholdt sin relevans og sin evne til å generere diskusjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Kapellkrans, fra historien til dens innflytelse i dag, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon om dette fascinerende emnet.

Tre rødmarkerte absider i en kapellkrans på en plantegning over en typisk basilika.
Rekonstruksjon av den tredje klosterkirken i Cluny (1088), der man ved koret (t.v.) kan se kapellkransen.

Kapellkrans er en rekke mindre utbygg i form av kapeller eller absidioler som er plassert i en halvsirkel rundt en koromgang. Kapellkranser forekommer først og fremst i gotikkens arkitektur.

Bruken av kapellkranser oppstod i kirkene som lå langs pilegrimsveiene fra Frankrike over Pyreneene til Santiago de Compostela,[trenger referanse] særskilt klosterkirkene i Cluny og i særdeleshet Cluny-klosteretPyreneeneden tredje, som imidlertid ble ødelagt i 1810. I disse kapellkransene kunne pilegrimer ære forskjellige helgener i forskjellige absider. Selv om de fremst kom til av funksjonelle grunner, som å kunne muliggjøre presters samtidige messefeiringer ved hvert sitt alter, tilbød de også romslige aspekter som i stor grad stimulerte arkitektene, og som blant annet kunne leke med skallforskytninger og lysspillet i de forskjellige krøkte formene.[trenger referanse]

Koromgangen med kapellkrans ble typisk for ibero-burgundisk arkitektur og er ett av de mer betydelige bidrag fra denne tiden.[trenger referanse] Systemet forekommer heller sparsomt i Italia og Tyskland, men tok seg fra Sør-Frankrike til Normandie og videre til England. Det var særskilt i Cluny denne arkitekturen kulminerte og i klosterkirken framtrer systemet i kanskje sin mektigste form.[trenger referanse]

Noen av de mest betydelige kirkebygningene er klosterkirken i Paray-le-Monial og pilegrimskirkene Sainte-Madeleine i Vézelay og Saint-Lazare i Autun. En annen betydelig romansk kirkebygning er Saint-Sernin i Toulouse. Kölnerdomen er et eksempel på der en kapellkrans helt omgir koret.

Litteratur

  • Donat F. Grueninger: „Deambulatorium Angelorum“ oder irdischer Machtanspruch? Der Chorumgang mit Kapellenkranz – von der Entstehung, Diffusion und Bedeutung einer architektonischen Form. Reichert, Wiesbaden 2004, ISBN 3-89500-377-8. (Online-Rezension)
  • Moore, Gothic architecture (London 1890)
  • Bloxam, Principles of Gothic Ecclesiastical Architecture (11th ed., London. 1882)
  • Bond, Gothic Architecture in England, (London, 1906).