I artikkelen vi presenterer nedenfor vil vi ta opp temaet Kalmius, som har vært gjenstand for interesse og debatt i ulike samfunnssfærer. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Kalmius vært gjenstand for flere tolkninger og meninger, noe som har generert et bredt fagfelt og forskning. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene rundt Kalmius, analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger og tilby et omfattende syn på viktigheten i dagens verden.
Kalmius | |||
---|---|---|---|
Кальміус, Кальмиус | |||
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Lengde | 209 km[1] | ||
Nedbørfelt | 5 070 km²[1] | ||
Middelvannføring | 6,23 m³/s | ||
Start | Ved Jasnuvata nord for Donetsk | ||
– Koord. ![]() | 48°07′10″N 37°52′11″Ø | ||
Munning | Azovhavet ved Mariupol | ||
– Høyde | 0 moh. | ||
– Koord. ![]() | 47°05′10″N 37°34′32″Ø | ||
Sideelver | |||
– Høyre | Kaltsjyk | ||
![]() Kalmius i Donetsk oblast | |||
![]() Kalmius 47°05′10″N 37°34′32″Ø | |||
Kalmius (ukrainsk Кальміус) er en av to elver i Donetsk oblast som renner gjennom den ukrainske byen Mariupol. Den andre er Kaltsjyk og er en sideelv til Kalmius. Kalmius munner ut i Azovhavet nær Azovstal stålverk.
Kalmius var på 1500-tallet navnet på en kosakkisk festning, som senere utviklet seg til byen Mariupol. Derfra fikk elven sitt navn.