I våre dager er Kalevi Kotkas et mye omtalt og høyaktuelt tema i samfunnet vårt. Dens innvirkning har utvidet seg til alle områder av livene våre, fra politikk til teknologi, kultur og personlige relasjoner. Kalevi Kotkas har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, skapt lidenskapelige debatter og motivert handling. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Kalevi Kotkas, dens betydning i dagens verden, og de mulige implikasjonene den har for fremtiden.
Kalevi Kotkas | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. aug. 1913[1][2]![]() Tallinn[1][2] | ||
Død | 24. aug. 1983[1][2]![]() Vanda[1] | ||
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver ![]() | ||
Nasjonalitet | Estland Finland | ||
Kalevi Kotkas (født 10. august 1913 i Reval, Russland, i dag Tallinn, Estland, død 24. august 1983 i Vanda, Finland) var en finsk friidrettsutøver. Den 1,94 m høye Kotkas holdt verdensklasse i to øvelser, høydehopp og diskos, en temmelig uvanlig kombinasjon.
I OL 1932 kom han på 7.-plass i diskos med et kast på 45,87. Fire år senere, i OL 1936, ble han utslått i diskoskvalifiseringen. I høydehopp vant Cornelius Johnson USA gullmedaljen med olympisk rekord på 2,03 m. Kotkas hoppet 2,00, samme høyde som amerikanerne David Albritton og Delos Thurber. Etter omhopping endte Kotkas på 4.-plass.
I det første europamesterskapet i friidrett i 1934 ble Kotkas nr. 10 i diskos, i høyde ble han europamester med resultatet 2,00 m. I EM 1938 kom Kotkas på fjerdeplass i diskos med 48,63, bare 9 centimeter fra bronsemedaljen. I høydefinalen, som ble arrangert like etterpå, tok Kotkas sølv med et hopp på 1,94, slått av svenske Kurt Lundqvist, som hoppet 1,97.