Denne artikkelen vil ta for seg temaet Kabelskip, som har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Med sikte på å forstå dette emnet grundig, vil ulike perspektiver og tilnærminger bli utforsket som vil belyse dets betydning og virkning i dag. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse er målet å gi leseren en helhetlig og fullstendig visjon av Kabelskip, gi relevant og oppdatert informasjon som bidrar til å berike kunnskapen og forståelsen av denne saken. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, er målet å tilby en global visjon som lar oss gå dypere inn i de mest relevante aspektene ved Kabelskip, og gi en klar og detaljert oversikt som fungerer som utgangspunkt for fremtidig forskning og refleksjoner.
Et kabelleggingsskip eller kabelskip er et skip brukt til å legge undersjøiske kabler til bruk for telekommunikasjon, undersjøiske strømkabler, kabler beregnet for millitær bruk eller andre formål. Kabelskip kan som regel gjenkjennes ved store kabel trinser [1] som blir brukt for å føre kabelen over baugen, akterenden på skipet eller begge sidene. Baug-trinser, [2] noen av de ganske store, var tidligere et karakteristisk trekk ved alle kabelskip, men tendensen for nyere kabelskip er å ha trinser kun i akterenden, noe man kan se på fotografiet av «Dependable» ved havnen i Astoria, på denne siden. Det engelske navneprefikset for kabelskip er «C.S» eller «CS», slik som eksemplifisert ved CS «Long Lines».[3]
Den første transatlantiske telegrafkabelen ble lagt av et kabelleggingsskip i 1857-58. Den muliggjorde telekommunikasjon mellom Europa og Nord-Amerika i en kort periode før en feilaktig forståelse av hvordan elektrisk strøm virker førte til at kabelen ble overbelastet og sluttet å virke. DS «Great Eastern» lyktes i 1866 med å legge to transatlantiske kabler, noe som dermed var starten på nær-øyeblikkelig kommunikasjon mellom kontinentene.