I denne artikkelen vil vi utforske virkningen som KERS har hatt på det moderne samfunnet, og analysere dets ulike fasetter og konsekvenser. Siden fremveksten har KERS skapt en debatt rundt dens innflytelse i samtidsverdenen, dens implikasjoner på forskjellige områder og dens utvikling over tid. Vi skal fordype oss i historien og konteksten rundt KERS, samt de ulike perspektivene som finnes rundt dette fenomenet. Gjennom denne omfattende analysen vil vi søke å forstå rollen KERS spiller i dag og dens relevans for fremtiden.
KERS (fra engelsk kinetic energy recovery system – «kinetisk engergigjenvinningssystem») er et system for regenerativ bremsing som blant annet benyttes innen motorsportsgrenen Formel 1. Systemet fungerer ved at bremseenergien, som vanligvis går tapt i form av varme, blir samlet opp for senere å kunne benyttes som en ekstra kraftreserve ved akselerasjon, for eksempel i forbindelse med forbikjøringer. I 2011 er denne kraftreserven begrenset til maks 60 kW (81 hestekrefter) og kan benyttes i 6,6 sekunder per runde.[1] De fleste F1-lagene benytter elektriske KERS-systemer, hvor energien samles i et batteri eller en kondensator.
KERS ble først introdusert i 2009-sesongen, men det ble da bare brukt av fire lag: Scuderia Ferrari, Renault F1, BMW Sauber og McLaren. I løpet av sesongen sluttet også Renault og BMW å bruke systemet. Selv om KERS fremdeles var lov å bruke i F1 i 2010-sesongen var alle lagene enige om ikke å bruke det.[2] Til 2011-sesongen kom regelendringer som økte minimumsvekta for bil og fører med 20 kg til 640 kg.[3] Ulempene ved å ha et KERS-system ble dermed redusert og KERS ble igjen brukt fra 2011.[4] Systemet er imidlertid fremdeles valgfritt, og i 2011-sesongen har tre av tolv lag (Lotus Racing, Virgin Racing og HRT F1) valgt å ikke bruke KERS.[5]
Fra 2014-sesongen vil kapasiteten til KERS øke fra 60 kW til 120 kW. Dette gjøres for å balansere overgangen fra 2,4 liters V8-motorer til 1,6 liters V6-motorer.[6]