Just Høeg
I dagens verden er Just Høeg et tema som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Enten det er akademisk, politisk, sosialt eller kulturelt, har Just Høeg fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. Dens relevans og betydning har utviklet seg over tid, og viser dens innvirkning på det moderne samfunnet. Denne artikkelen tar sikte på å fordype seg i de ulike dimensjonene til Just Høeg, og utforske dens implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden, representerer Just Høeg et avgjørende tema som fortjener å bli analysert og diskutert i dybden.
| Just Høeg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mai 1640[1] Sorø | ||
| Død | 26. sep. 1694[1] (54 år) Christiania | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Herlufsholm Sorø Akademi | ||
| Ektefelle | Karen Iversdatter Krabbe (1670–)[2] | ||
| Far | Just Høg | ||
| Søsken | Stygge Høg | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
| Gravlagt | Oslo domkirke | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1680)[3] Ridder av Dannebrogordenen (1676)[3] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Just Justesen Høeg (født 6. mai 1640 i Sorø, død 26. september 1694 i Christiania) var en dansk diplomat. Han var visestattholder i Norge under Gyldenløve fra 1682 til sin død.
Biografi
Just Høeg var sønn av rikskansler Just Høeg Banner (1584–1646) og Anne Jørgensdatter Lunge (født i 1610 på Vestervig kloster, død i 1652). Han var bare seks år gammel da faren døde, og da han var tolv år gammel døde også moren.
Han gikk på Sorø Akademi fra 1657, og begynte 1662 i tjenesten ved hoffet. Han ble forlovet med Christian IVs datterdatter Sophie Amalie Lindenov, men forbindelsen holdt ikke, og han ble i stedet gift med Karen Iversdatter Krabbe (1637–1702). Karen Krabbe bragte med seg godset Fuldtofte i Froste Herred i Skåne (nu Fulltofta slott) inn i ekteskapet.
Just Høeg ble forfremmet til kammerherre i 1669, og ble diplomat i Haag fra 1670. I elleve år var Høeg en del av et internasjonalt spill med mellomstatlige anliggender, fredsforhandlinger og spionasje. I 1680 ble han utnevnt til geheimråd og slått til ridder av Elefantordenen for embetsfortjenester. Fra 1682 var han visestattholder i Christiania, hvor han førte et stort hus i Garmanngården, og hvor hadde et bibliotek med en egen bibliotekar og to bokbindere i sin tjeneste.[4]
Han ble gravlagt sammen med sin hustru i Vår Frelsers kirke, som i dag kalles Oslo domkirke. Boksamlingen hans, med hans særegne superexlibris, ble splittet og solgt ved en auksjon i København i 1695.
Referanser
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 205
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ a b Dansk biografisk Lexikon, 1. utgave
- ^ Bricka, Carl Frederik. «225 (Dansk biografisk Lexikon / VIII. Bind. Holst - Juul)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 3. juni 2021.