I dagens verden er Juli Minoves Triquell et tema av stor relevans og interesse for mange mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans på arbeidsplassen eller dens innflytelse på populærkulturen, har Juli Minoves Triquell fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og bakgrunner. Gjennom historien har Juli Minoves Triquell spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og dens studier og forskning fortsetter å være en prioritet for akademikere, vitenskapsmenn og fagfolk innen ulike felt. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen og betydningen av Juli Minoves Triquell, samt implikasjonene det har på hverdagen vår.
Juli Minoves Triquell | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. aug. 1969![]() Andorra la Vella | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, samfunnsøkonom, skribent, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Yale University Université de Fribourg | ||
Parti | Liberals d'Andorra | ||
Nasjonalitet | Andorra | ||
Juli Minoves Triquell (født 15. august 1969 i Andorra la Vella) er en andorransk universitetslærer, politiker, diplomat og forfatter.
Minoves er utdannet innen økonomi og statsvitenskap fra henholdsvis Universitetet i Fribourg og Yale University.
Han har vært ambassadør for Andorra. I 1996 ble han Andorras første ambassadør i USA og var da med sine 26 år den yngste ambassadør som noen gang hadde vært akkreditert til USA.[1]
Minoves var Andorras utenriksminister fra 12. april 2001 til 7. mai 2007, da han ble utnevnt til kultur- og utdanningsminister. I desember 2007 ble han minister for økonomisk utvikling, turisme, kultur og universiteter.
Minoves var en tid tilknyttet Institut d'études politiques de Paris. I 2009 dro han til Yale University i USA, der han avla doktorgrad i statsvitenskap i 2011. I 2012 begynte han ved University of La Verne i California i USA,[2] der han er assistant professor i statsvitenskap.[3]
Minoves er visepresident i Den liberale internasjonale.[4]
Minoves har utgitt flere skjønnlitterære verker, blant andre Segles de Memoria, som ble tildelt Fiter i Rossell-prisen i 1989.