Jules Barbey d’Aurevilly

I dagens verden har Jules Barbey d’Aurevilly blitt et tema med stor relevans og interesse. Med tidens gang har Jules Barbey d’Aurevilly fått større betydning i det moderne samfunnet, og genererer debatter, meninger og dybdestudier om dens innvirkning og relevans i ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Jules Barbey d’Aurevilly fanget oppmerksomheten til eksperter, entusiaster og allmennheten, og har blitt et tema som fortjener å bli utforsket i dybden. I denne artikkelen vil vi analysere konteksten til Jules Barbey d’Aurevilly og dens innflytelse i ulike sfærer, og tilby et omfattende perspektiv som lar oss forstå omfanget og betydningen i dag.

Jules Barbey d'Aurevilly
Jules Barbey d'Aurevilly malt av Émile Lévy
FødtJules Amédée Barbey
2. nov. 1808[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-Sauveur-le-Vicomte
Død23. april 1889 (80 år)
Paris
BeskjeftigelseForfatter, poet, journalist og litteraturkritiker
Utdannet vedCollège Stanislas de Paris
Université de Caen Normandie
FarThéophile Barbey d'Aurevilly
SøskenLéon Barbey d'Aurevilly
NasjonalitetFrankrike
GravlagtSaint-Sauveur-le-Vicomte
MorsmålFransk
SpråkFransk[5][6]
DebutLe Cachet d’Onyx (1831)
Viktige verkLes Diaboliques, Une vieille maîtresse, The Bewitched, The Story Without a Name
Påvirket avHonoré de Balzac, Lord Byron, Joseph de Maistre
IMDbIMDb
Signatur
Jules Barbey d’Aurevillys signatur
Jules Barbey d’Aurevilly på Commons

Jules Barbey d'Aurevilly (født 2. november 1808 i Saint-Sauveur-le-Vicomte i Normandie i Frankrike, død 23. april 1889 i Paris) var en fransk forfatter, poet, samfunns- og litteraturkritiker, journalist og polemiker. Han er hovedsakelig kjent for sine litterære verk, som, mye på grunn av sin originalitet, ikke kom ut av den litterære skjærsilden og ble anerkjent som viktig, før på slutten av 1900-tallet.

Han spesialiserte seg i mystiske historier og i å utforske ondskapen, men uten noensinne å overskride linjen til det overnaturlige. Han hadde en viktig innflytelse på forfattere som for eksempel Henry James.

Liv og virke

Bakgrunn

Jules Barbey d’Aurevilly ble født på alle sjelers dag, 2. november, i 1808 og var eldst av tre søsken. Han vokste opp i området mellom Saint-Sauveur og Valognes i Normandie, og området er bakteppe i flere av hans romaner. Han brøt tidlig med familien og sin katolske tro, men fant tilbake til den senere i livet.

Forfatterskap

Revolusjonskrigenes herjinger preger hans forfatterskap, hvor han forsøker å gi den tapende siden, rojalistene og den katolske kirke, et ansikt.

Barbey d'Aurevilly var også kjent som en dandy (en spradebasse eller laps) som hadde tatt til seg en aristokratisk holdning og stil, og ga hentydninger om en hemmelighetsfull fortid, men hans bakgrunn var den provinsielle borgerlige lavadelen og hans ungdomsår var relativ begivenhetsløs. Hans «dandyisme» definerte han i essayet Du Dandysme et de Georges Brummel, og mange av hans litterære skikkelser bærer de samme trekkene.

Etter romanen Une vieille (1851) planla Barbey d'Aurevilly å utgi en større romansyklus i Walter Scotts stil, om nedre Normandies folk mot bakgrunn av chouanfeidene: L'Ensorcélée (1854) og Chevalier des Touches (1864). Noen fortsettelse kom imidlertid ikke.

Barbey d'Aurevilly var elsket av fin de siècle-dekadente, og han forble et eksempel på de ytterliggående fra senromantikken. Han hevdet ekstreme katolske synspunkter,[7][8] men sett fra et katolsk ståsted skrev han likevel om vågale emner, en selvmotsigelse som var mer forstyrrende for engelske lesere enn for franskmennene selv.

Bibliografi

Romaner

  • Le Cachet d’Onyx, skrevet i 1831
  • Léa, 1832
  • L’Amour impossible, 1841
  • La Bague d’Annibal, 1842
  • Le Dessous de cartes d’une partie de whist, 1850 (senere skrevet inn i novellesamlingen Les Diaboliques)
  • Une Vieille Maîtresse, 1851
  • L’Ensorcelée, 1852 (også utgitt under tittelen La Messe de l’abbé de La Croix-Jugan), 1855
  • Le Chevalier Des Touches, 1863
  • Un Prêtre marié, 1864
  • Le Plus Bel Amour de Don Juan, 1867 (senere skrevet inn i novellesamlingen Les Diaboliques)
  • Les Diaboliques, 1874
  • Une Histoire sans nom, 1882
  • Une Page d’histoire, 1882
  • Ce qui ne meurt pas, 1883

Poesi

  • Ode aux Héros des Thermopyles, 1825
  • Poussières, 1854
  • Amaïdée, 1889
  • Rhythmes oubliés, 1897

Essay

  • Du Dandysme et de Georges Brummel, 1845
  • Les Prophètes du passé, 1851
  • Les Œuvres et les hommes, 1860-1909
  • Les quarante médaillons de l'Académie, 1864
  • Les ridicules du temps, 1883

Billedgalleri

  • Barbey d’Aurevilly som ung mann, av Martinez
    Barbey d’Aurevilly som ung mann, av Martinez
  • Karikatur av André Gill
    Karikatur av André Gill
  • Portrett av Emile Auguste Carolus-Duran
    Portrett av Emile Auguste Carolus-Duran
  • Portrettbyste 1909 av Auguste Rodin
    Portrettbyste 1909 av Auguste Rodin
  • Portrett av Georges Noyon
    Portrett av Georges Noyon
  • Foto av Félix Nadar
    Foto av Félix Nadar
  • Gravstein ved siden av festningen Saint-Sauveur-le-Vicomte
    Gravstein ved siden av festningen Saint-Sauveur-le-Vicomte

Referanser

  1. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 60399, besøkt 1. april 2021
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 54414
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=jules;n=barbey+d+aurevilly
  4. ^ GeneaStar, oppført som Jules Barbey D'aurevilly, GeneaStar person-ID barbeydaurevillyj
  5. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 118901433, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  6. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 17402723, Wikidata Q16744133 
  7. ^ Guérard, Albert Leon (1913): «The Gospel of Authority – Barbey d’Aurevilly and Veuillot» i: French Prophets of Yesterday, T. Fisher Unwin. London; bok I, kapittel 3
  8. ^ Beum, Robert (Summer 1997): «Ultra-Royalism Revisited: An Annotaded Bibliography» (PDF), Modern Age.

Litteratur

Eksterne lenker