Joy Division

I dagens verden er Joy Division et tema med økende interesse og ubestridelig relevans. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Joy Division blitt et samlingspunkt for debatt på ulike felt, fra politikk og økonomi til kultur og samfunn. Selv på et personlig nivå har Joy Division vekket økende interesse, enten for dens innvirkning på dagliglivet eller dens innflytelse på måten vi oppfatter verden rundt oss på. I denne sammenhengen er det viktig å fullt ut utforske betydningen og implikasjonene av Joy Division, samt undersøke dens ulike fasetter og dimensjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Joy Division, og analysere dens betydning og virkning i dag.

Joy Division
UtmerkelserMOJO Awards
OpphavManchester, Storbritannia
Tidligere navnWarsaw, Stiff Kittens
Musikalsk karriere
SjangerPost-punk
Aktive år1976 - 1980
PlateselskapFactory Records
InnflytelseCan, Sex Pistols
IMDbIMDb
Siste medlemmer
Ian Curtis
Peter Hook
Stephen Morris
Bernard Sumner
Logo
Joy Divisions logo
Joy Division på Commons

Joy Division var et britisk rockeband bestående av Ian Curtis (vokal og gitar), Bernard Sumner (gitar og keyboard), Peter Hook (bass og bakgrunnsvokal) og Stephen Morris (trommer).[1]

Sterkt inspirert av The Sex Pistols' legendariske konsert i Manchester i 1976 startet Sumner, Hook og Terry Mason (trommer) band. De annonserte etter vokalist, og fikk respons fra Curtis.[2] Bandet het først Stiff Kittens men innen deres første konsert hadde de byttet navn til Warsaw.[3] I løpet av 1977 skjedde en rekke utskiftninger av trommeslager, fra Mason via Tony Tabac og Steve Brotherdale, til Stephen Morris.

I januar 1978 skiftet bandet navn til Joy Division rett før de ga ut EP-en "An Ideal for Living" på sin egen label Enigma.[1] Inspirasjonen til bandnavnet tok de fra romanen "House of Dolls" av Ka-tzetnik 135633. Den omhandlet gledesdivisjoner eller Freudenabteilungen, brukt om en gruppe prostituerte som var til for offiserene i konsentrasjonsleirer.[4] EPens tekster, dens nazipregede coverart og det nye bandnavnet førte til spekulasjoner om nasjonalsosialisme.[5][6]

I 1978 signerte Joy Division på plateselskapet Factory Records, eid av Tony Wilson. Der jobbet de med manager Rob Gratton og produsent Martin Hannett. I 1979 kom debutalbumet Unknown Pleasures.[7] Det særegne lydbildet med bass og trommer som hovedinstrumenter, samt Curtis' dystre tekster, førte til at bandet fikk stor oppmerksomhet. Samme år kom singelen Transmission.

Tidlig i 1980 kom singelen Love Will Tear Us Apart. Med synthesizer og kassegitar var lydbildet lystigere enn tidligere, men teksten hadde den karakteristiske dysterheten. Låten ble en hit både hos kritikerne og en stadig voksende fanskare. Fremtiden så lys ut for Joy Division, og en USA-turné ble planlagt. Ian Curtis hadde det vanskelig privat, med et ekteskap som var i ferd med å rakne, stadig oftere epileptiske anfall og en lang periode med depresjoner. 18. mai 1980 – to dager før turnéen skulle ha startet – begikk Curtis selvmord. Han ble 23 år gammel.[8]

Albumet Closer ble gitt i juni 1980, etter Curtis' død. Plateselskapet fortsatte å slippe singler samt samleplaten Still i månedene etter at Joy Division sluttet å eksistere som band, og økende interesse for musikken i tiden rundt milleniumskiftet medførte utgivelser av flere bokssett med live-opptak.[3]

Etter avtale gjort på forhånd[3] oppløste de tre gjenværende Joy Division som band og gikk videre med nytt bandnavn, New Order.

Diskografi

  • Unknown Pleasures, 1979
  • Closer, 1980
  • Still (samleplate), 1981
  • Substance (samleplate), 1988
  • Permanent. Joy Division 1995. (samleplate, med en remix av Love Will Tear Us Apart), 1995
  • Heart and Soul (boks), 1997
  • Preston February 1980 (livealbum), 1999
  • The Complete BBC Recordings, 2000
  • Les Bains Douches 18 December 1979 (livealbum), 2001
  • Before and After – The BBC Sessions (med både Joy Division- og New Order-sanger), 2002
  • Re-Fractured Box Set (boks), 2004

Referanser

  1. ^ a b «Joy Division – About us». Joy Division - Official Site. Warner Music UK Limited. Besøkt 22. desember 2024. 
  2. ^ Martin, Adam (6. desember 2018). «We Look Back on Joy Division's Landmark Album Whichever One Had "Love Will Tear Us Apart" on It». The Hard Times (på engelsk). Besøkt 22. desember 2024. 
  3. ^ a b c discogs.com Joy Division-historikk
  4. ^ Bergan, Jon Vidar (26. november 2024). «Joy Division». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. desember 2024. 
  5. ^ Hurst, Jan (25. januar 2020). «Joy Division: A History in Four Names - Manchester Sightseeing». Manchester Sightseeing Tours (på engelsk). Besøkt 22. desember 2024. 
  6. ^ «Revisiting one of Joy Division’s first tiny London shows through a candid series of rare photographs - Far Out Magazine». faroutmagazine.co.uk (på engelsk). 18. mai 2020. Besøkt 22. desember 2024. 
  7. ^ Dimery, Robert m.fl. (2006). 1001 album du må høre før du dør. Oslo: Orion Forlag AS. s. 432. ISBN 82-458-0759-1.
  8. ^ Tuft, Mia: Ian Curtis i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. januar 2021 fra https://snl.no/Ian_Curtis

Eksterne lenker