José Dizon
I våre dager har José Dizon blitt et tema med stor interesse og relevans i samfunnet. Over tid har José Dizon spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirker mennesker i alle aldre og livsstiler. Ettersom José Dizon fortsetter å utvikle seg og tilegne seg ulike dimensjoner, er det viktig å analysere dens innvirkning på ulike områder, fra helse til økonomi. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de mange fasettene ved José Dizon og dens innflytelse på hverdagen, samt fremtidsperspektivene den kan bringe.
| José Dizon | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. århundre | ||
| Død | 11. jan. 1897 | ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
José Matanza Dizon (henrettet 12. januar 1897 i Manila, Filippinene) var en av 13 filippinere som ble henrettet av spanjolene på Bagumbayan-feltet i Manila under den filippinske revolusjon.
José Dizon var myntgravør i Manila, og et medlem av dr. Jose Rizals ikkevoldelige reformforening La Liga Filipina som deretter sluttet seg til det hemmelige revolusjonære selskap Katipunan. Han var Emilio Jacintos onkel og en venn av Andres Bonifacio. Dizon var en av de stiftende medlemmer av Katipunan.
De 13 filippinerne som ble henrettet omtales som Trece Martires de Bagumbayan, og gruppen bestod foruten Dizon av Numeriano Adriano, Geronimo Medina, Domingo T. Franco, Eustacio Mañalak, Benedicto Nijaga, Ramon Padilla, Braulio Rivera, Francisco L. Roxas, Faustino Villaruel, Moises E. Salvador, Luis Enciso Villareal og Antonio Salazar.
Litteratur
- National Historical Institute, Filipinos in History 5 vols. (Manila: National Historical Institute, 1995)