Jonas Pedersen
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Jonas Pedersen, som er av stor relevans i dag. Jonas Pedersen har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av publikum, fra eksperter på feltet til personer som er interessert i å tilegne seg kunnskap om dette emnet. Gjennom denne lesningen vil ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Jonas Pedersen bli utforsket, med mål om å gi en fullstendig og berikende oversikt. Fra dets historiske opphav til dets samtidige implikasjoner, søker denne artikkelen å tilby et helhetlig syn på Jonas Pedersen og dens innvirkning i ulike sammenhenger. I tillegg vil mulige fremtidige trender bli analysert og refleksjoner rundt utviklingen og utviklingen vil bli presentert.
| Jonas Pedersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. sep. 1871[1][2] Stavanger[3] | ||
| Død | 21. sep. 1953[3] (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Jonas Pedersen (1871–1953) var en norsk jurist som var amtmann/fylkesmann i Nordland fra 1913, og fylkesmann i Aust-Agder fra 1921 til 1942.[4]
Biografi
Han var elev ved Kongsgaard skole i Stavanger.[5]Jonas Pedersen ble student i 1889 og offiser i 1890. I 1893 ble han cand.jur. og fikk året etter tjeneste som sakfører og fullmektig i Lofoten og Vesterålen, hvor han så var fogd fra 1898 til 1910. Det meste av denne tiden var han også bestyrer og regnskapsfører for fylkeskommunens fiskevær Henningsvær, fra 1900 til 1913.
I 1910 ble han politimester i Lofoten og Vesterålen og året etter oppsynsjef ved Lofotfisket. Ved siden av sin jobb hadde han verv i Vågan Sparebank fra 1900 til 1913, han var medlem av kommunestyret fra 1902 til 1907 og ordfører i Vågan fra 1911 til 1913. Fra 1910 til 1915 var han varamann til Stortinget for Venstre i Nordland, i perioden 19113 til 1915 møtte han også. I 1909 var han formann i den departementalt oppnevnte Lofotkomite.
Da han i 1913 ble konstituert amtmann i Nordland, forlot han Lofoten og flyttet til Bodø. I 1916 ble han fast ansatt som amtmann. Også i Bodø fant Pedersen en rekke verv å la seg engasjere av i tillegg til sitt embete. Han ble medlem av kontrollkommisjonen for Rønvik sinnssykeasyl fra 1917 til 1922, medlem av styret for Norges Bank fra 1918 til 1922 og styremedlem for Glomfjord kraftanlegg fra 1920.
Fra 1921 var han fylkesmann i Aust-Agder. I 1925 ble han formann i Aust-Agder kraftverks styre og i 1928 formann i forstanderskapet for Nedenes Sparebank. Fra 1934 var han formann i tilsynskommisjonen for Sørlandsbanen. Han gikk av i 1942 etter 21 år som fylkesmann i Aust-Agder og døde i 1953. Han var broren til 35. ordfører i Stavanger, Birger Pedersen.[6]
Utmerkelser
I 1936 ble han tildelt St. Olavs Orden. I 1937 ble han tildelt Aust-Agder Landbruksselskaps medalje for sitt arbeid for bondenæringen i fylket.
Referanser
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 573
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 684
- ^ a b Bergens Tidende, utgitt 22. september 1953
- ^ Hvem er Hvem 1938 side 407
- ^ Stavanger Aftenblad: "Aust-Agders nye fylkesmand", 19. november 1921 s.6.
- ^ Stavanger Aftenblad: "Familienytt", 22. september 1953 s.2.