Jon Flatabø
I dag er Jon Flatabø et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med den økende betydningen av Jon Flatabø i vårt moderne samfunn, er det avgjørende å forstå dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Fra Jon Flatabø på et personlig nivå, til dets innflytelse på den globale økonomien, vil denne artikkelen utforske de ulike aspektene ved Jon Flatabø og dens relevans i dagens verden. Gjennom en detaljert analyse av Jon Flatabø håper vi å gi et bredere syn på dette emnet og dets betydning i dag. Les videre for å oppdage mer om Jon Flatabø og hvordan den har formet måten vi lever på i dag!
| Jon Flatabø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. apr. 1846[1] | ||
| Død | 10. feb. 1930[2] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jon Flatabø (født 7. april 1846 i Vikør (nå Kvam), død 10. februar 1930 i Oslo) var en populær forfatter av folkelivsdiktning rundt 1900.
Flatabø ble født i Kvam i Hardanger, og utdannet seg til lærer. Senere virket han bl.a. som klokker, avisredaktør, forfatter og litterat.
Flatabø var en typisk representant for populærlitteraturen omkring 1900. Etter å ha arbeidet bl.a. i Hardanger, Odalen, Elverum og Jarlsberg, kom han i 1880-årene til Kristiania, som avisredaktør og folkeskribent. Her ble han en del av den såkalte Kristiania-bohemen.
Hans skildringer av den jevne bondes liv og kår – i bøker som Brudefærden i Hardanger, Petra, perlen fra Smaalenene, Husmannsdatteren fra Odalen, Fattiges gjenvordigheter, Hun fridde selv osv. – fikk meget stor utbredelse, lang større enn tidens berømte diktere. Sammen med Rudolf Muus ble Flatabø en av norsk underholdningslitteraturs første bestselgerforfattere.
Lyrikeren Inger Hagerup skrev i 1948 om Jon Flatabø:
«I min barndom hadde vi en vidunderlig romanforfatter i Norge. Han het Jon Flatabø og døde for noen år siden, gammel og mett av dage, visstnok over femogåttiår. Det var en mann som visste hvordan romaner skulle skrives. Han slapp sjelden fra seg en bok på under femhundre sider. Bruderovet i Hardanger, som jeg husker spesielt, fordi det assosierer seg med en tydelig lukt av brente vafler, var på fjorten hundre sider, og det var spenning og kjærlighet på hver eneste side. Signe, prestens forlovede og Petra, perlen fra Smålenene, hørte også til Flatabøs bestselgere. Dagdrømmene var enklere den gangen enn i vår Ambertid; dyden ble alltid belønnet (hvis den ikke druknet seg, noe den snilde Flatabø forresten bare hadde hjerte til en eneste gang), og lasten ble i hvert fall ettertrykkelig straffet. Det var lett å følge med i begivenhetene både for leseren og forfatteren. Men så kom den psykologiske roman, og dermed gikk det galt med så mange mennesker.»
Flatabø er oldefar til forfatteren Tom Egeland, som i et intervju med Aftenposten fortalte at hovedpersonen Bjørn Beltø i Sirkelens ende er oppkalt etter to av Flatabøs pseudonymer: Bjørn Botnen og Sven Beltø. Et annet pseudonym Flatabø brukte, var Olav Isjøkul.
Referanser
- ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no
- ^ nbl.snl.no
Eksterne lenker
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Jon Flatabø, bøker om Jon Flatabø, arkiv etter Jon Flatabø
- (no) «Jon Flatabø» i Store norske leksikon
- «(no) Jon Flatabø» i Norsk biografisk leksikon.