Jomsborg
I samtiden spiller Jomsborg en grunnleggende rolle i dagens samfunn. Enten på et personlig, sosialt, politisk eller økonomisk nivå, har Jomsborg fått ubestridelig relevans i livene våre. Fra opprinnelsen til i dag har Jomsborg vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon på ulike områder, og skapt meninger og kontroverser. I denne artikkelen vil vi fordype oss i virkningen og betydningen av Jomsborg i den nåværende konteksten, utforske implikasjonene og åpne debatten om dens relevans i dagens samfunn.
Jomsborg var en mytisk borg med vikinger og hærmenn ved den baltiske sydkysten i dagens nåværende Pommern. Det var tilholdsstedet for de såkalte jomsvikingene av hovedsakelig dansk opprinnelse, kjent fra Jomsvikingenes saga. Jomsborg omtales av Snorre Sturlason i Heimskringla, og i flere andre norrøne middelaldertekster.[1]
Den ledende teorien er at Jomsborg lå på øya Wolin ved Oders munning.[1] Den eneste kilden som nevner en nøyaktig plassering av Jomsborg (53°51′50″N 14°43′05″Ø) er den kontroversielle Gesta Wulinensis ecclesiae pontificum som ble oppdaget høsten 2019.[2] Den norske arkeologen Frans-Arne Stylegar foreslår i boka Håkon Jarl (2013) at Jomsborg kan være en av de danske trelleborgene, nærmere bestemt Aggersborg ved Limfjorden nord i Danmark. Her fant arkeologer 48 geometriske forlegningsbrakker for til sammen 5 000 mann.[3]
Referanser
- ^ a b (no) «Jomsborg» i Store norske leksikon
- ^ TVH (25. juli 2021). «Jomsborg: The mythical Viking stronghold». The Viking Herald (på engelsk). Besøkt 26. februar 2023.
- ^ Stylegar, Frans-Arne (2013). Håkon Jarl. Spartacus. ISBN 978-82-430-0579-2. OCLC 877854813.
