I dagens verden har John Marshall (svømmer) blitt et tema med økende interesse for et stort antall mennesker. Siden fremveksten har John Marshall (svømmer) skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner på ulike områder. Uavhengig av alder, kjønn eller utdanningsbakgrunn har John Marshall (svømmer) klart å fange oppmerksomheten til publikum over hele verden. Dens innvirkning er ikke begrenset til en enkelt kontekst, men strekker seg til flere felt, og påvirker måten folk tenker, handler og forholder seg til hverandre på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj John Marshall (svømmer)-fenomenet og effektene det har hatt på samfunnet vårt.
John Marshall | |||
---|---|---|---|
Født | John Birnie Marshall 29. mars 1930 ![]() Sydney | ||
Død | 31. jan. 1957![]() Melbourne | ||
Beskjeftigelse | Svømmer ![]() | ||
Utdannet ved | Yale University | ||
Nasjonalitet | Australia | ||
Utmerkelser | International Swimming Hall of Fame | ||
Sport | Svømming[1] | ||
Klubb(er) | Yale Bulldogs swimming and diving |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for ![]() | |||
Svømming | |||
OL | |||
Sølv | 1948 London | 1500 m fri | |
Bronse | 1948 Seoul | 400 m fri |
John Birnie Marshall (født 29. mars 1930 i Bondi, New South Wales, død 31. januar 1957) var en australsk svømmer. Under OL 1948 i London tok han sølv på 1500 frisvømming, og på 400 m fri tok han bronse. Selv om de olympiske resultatene kunne tyde på noe annet, satte han hele 28 verdensrekorder i løpet av karrieren.
Marshall slo gjennom som 16-åring, da han vant alle fridistansene fra 220 til 1650 yards under det australske mesterskapet i 1947. Året etter ble han tatt ut i OL-troppen til lekene i London, der han tok bronse på 400 m fri, bak den amerikanske duoen Bill Smith og Jimmy McLane. Han tok i tillegg sølv på 1500 meter, igjen slått av McLane.
McLanes trener, Bob Kiphuth, var så imponert over Marshalls resultater at han fikk Marshall til å studere og trene under seg ved Yale University i Connecticut. Med Kiphuth som trener satte Marshall 19 verdensrekorder, 15 av dem i løpet av en måned. Marshall nådde imidlertid toppnivået lenge før OL 1952 i Helsingfors. Der greide han ikke å kvalifisere seg til finalen på 400 meter, og kom på en klar sisteplass på 1500 meter, hele 41 sekunder bak deltakeren som endte nest sist.
Marshall gjorde et tredje OL-forsøk under OL 1956 i Melbourne. 26 år gammel hadde han sluttet med frisvømming, og satset på den nyopprettede grenen butterfly. Han kom til finalen på 200 m, der han endte på femteplass.
Bare få uker etter OL omkom Marshall i en bilulykke.