John J. B. Wilson
I dagens verden spiller John J. B. Wilson en grunnleggende rolle i samfunnet vårt. Enten det er innen politikk, økonomi, kultur eller et hvilket som helst annet felt, har John J. B. Wilson en betydelig innvirkning på livene våre. Gjennom historien har John J. B. Wilson vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og dens innflytelse er fortsatt relevant i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til John J. B. Wilson, og analysere dens betydning og rolle i den moderne verden. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, har John J. B. Wilson spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og studien lar oss bedre forstå verden rundt oss.
| John Wilson John J. B. Wilson | |||
|---|---|---|---|
 John Wilson under den 29. Razzie-utdelingen | |||
| Født | 1954 Chicago | ||
| Beskjeftigelse | Reklamearbeider, PR-ansvarlig, grunnlegger av Golden Raspberry Awards | ||
| Utdannet ved | University of California, LA | ||
| Ektefelle | Barbara | ||
| Barn | 1 | ||
| Nasjonalitet | amerikansk | ||
John J. B. Wilson (født i 1954 i Chicago i Illinois) er en amerikansk reklamemann og PR-agent. Han vokste opp i Chicago, og etterhvert i Santa Monica i California. Wilson tok utdannelse innen film og TV ved University of California, og jobbet etter utdannelsen med markedsføring av filmer.
Wilson er mest kjent som grunnleggeren av Golden Raspberry Awards, en årlig filmpris som deles ut til de dårligste filmene igjennom det siste året. Hvert år arrangerte Wilson en middag for vennene sine under Oscar-utdelingen. I 1981, etter at den 53. Oscar-utdelingen var ferdig, ba Wilson vennene sine om å gi ut tilfeldige filmpriser i stuen sin [1] [2] Den improviserte seremonien var en suksess, og uken etter ble en pressemelding Wilson hadde sendt ut om seremonien plukket opp av et par lokale aviser, blant annet «Los Angeles Daile News», med overskriften «Take These Envelopes, Please».[1][2][3] Wilson bestemte seg for å formalisere hendelsen, etter at han hadde sett en dobbeltvisning av Can't Stop the Music og Xanadu[4] Han samlet vennene sine til middag og visning av den 53. Oscar-utdelingen igjen, og ga gjestene stemmekort for å stemme fram de verste filmprestasjonene.[4] Wilson sto bak et podium av papp, med en skumgummipall på et kosteskaft som mikrofon, og utropte Can't Stop the Music til tidenes første Razzie-vinner.[3][4]
Antallet tilskuere økte raskt igjennom årene, og allerede den fjerde Razzie-utdelingen ble dekket av CNN og to andre store nyhetskanaler. Wilson har beholdt sin aktive rolle i utdelingene, og blir omtalt som «Head Razzberry». Han skrev også en bok, The Official Razzie Movie Guide, som ble utgitt i 2005 samtidig med at den 25. Razzie-utdelingen ble avholdt.
Referanser
- ^ a b Lindrea, Victoria (25. februar 2007). «Blowing raspberries at Tinseltown». BBC News. BBC. Besøkt 17. juni 2009.
- ^ a b Larsen, Peter (20. januar 2005). «The Morning Read - So bad, they're almost good - A love of movies lies behind the Razzies». The Orange County Register. s. 1.
- ^ a b Marder, Jenny (26. februar 2005). «Razzin' The Dregs of Hollywood Dreck - Film: Cerritos' John Wilson Marks His Golden Raspberry Awards' 25th Year With A Guide To Cinematic Slumming». Long Beach Press-Telegram. s. A1.
- ^ a b c Germain, David (Associated Press) (26. februar 2005). «25 Years of Razzing Hollywood's Stinkers». South Florida Sun-Sentinel. Sun-Sentinel Company. s. 7D.
- Crouse, Richard (2005). Reel Winners: Movie Award Trivia. Dundurn Press Ltd. s. 208. ISBN 1550025740.
- Dawson, Jim (2006). Blame it on the dog: a modern history of the fart. Ten Speed Press. ISBN 1580087515.
- English, James F. (2005). The economy of prestige: prizes, awards, and the circulation of cultural value. Harvard University Press. ISBN 0674018842.
