John Ditlev-Simonsen

I dagens verden har John Ditlev-Simonsen fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på kultur eller dens betydning i den økonomiske sfæren, har John Ditlev-Simonsen klart å fange oppmerksomheten og interessen til både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi grundig analysere alle fasettene knyttet til John Ditlev-Simonsen, og utforske dens opprinnelse, evolusjon og konsekvenser. Videre vil vi undersøke i detalj dens rolle i den nåværende konteksten, så vel som mulige fremtidige anslag som kan oppstå fra dens tilstedeværelse på den globale scenen. Likeledes vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene rundt John Ditlev-Simonsen, med mål om å gi våre lesere en fullstendig og nyansert oversikt over dette temaet som er så aktuelt i dag.

John Ditlev-Simonsen
Født18. okt. 1898[1]Rediger på Wikidata
Dypvåg
Død10. jan. 2001[1]Rediger på Wikidata (102 år)
Oslo
BeskjeftigelseDramatiker, idrettsutøver Rediger på Wikidata
FarOlaf Ditlev-Simonsen
SøskenAage Ditlev-Simonsen
Halfdan Ditlev-Simonsen
Sverre Ditlev-Simonsen
Olaf Christian Ditlev-Simonsen
NasjonalitetNorge

John Peder Ditlev-Simonsen (1898–2001) var en norsk dramatiker og idrettsutøver.

Ditlev-Simonsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Silija» som kom på andreplass i 8-metersklassen bak den italienske båten «Italia». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Silija» besto av John Ditlev-Simonsen, Olaf Ditlev-Simonsen, Nordahl Wallem, Hans Struksnæs, Lauritz Schmidt og Jacob Tullin Thams.

Han var også en framgangsrik bandyspiller med to norgesmesterskap for Ready (1918 og 1925).[2]

John Ditlev-Simonsen var sønn av skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen, og bror av Halfdan, Olaf, Aage og Sverre Ditlev-Simonsen, som alle var forretningsmenn og idrettsutøvere. Selv arbeidet han blant annet med forsikring,[3] men hadde sine største interesser innen litteratur og dramatikk. Han skrev flere skuespill,[4] deriblant en dramatisering av Jobs bok, som vennen Claes Gill i 1952 satte opp på Rogalands teater.[3]

Villaen han fikk oppført i 1937 på Ullern i Oslo, «Villa Ditlev-Simonsen», regnes som et av de fremste eksemplene på funkisarkitektur i Norge.[5]

OL-medaljer

Bibliografi

  • Sommerdage. Oslo: Aschehoug, 1927 (skuespill).
  • Enaktere. Oslo: Cammermeyer, 1932.
  • Mot ørkenen. Oslo: Cammermeyer: 1933 (skuespill).
  • Parken. Oslo: Cammermeyer, 1933 (skuespill).
  • Terna. Oslo: Cammermeyer, 1933 (diktsamling).
  • Er der ingen grense. Skuespil i to akter. Firenze, 1974.

Referanser

  1. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=john;n=ditlev+simonsen
  2. ^ Arne Riis, red. (1970). Norges Bandyforbund 1920-1970. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 95–96. 
  3. ^ a b Kjartan Fløgstad (1988). Portrett av eit magisk liv: poeten Claes Gill. Oslo: Aschehoug. 
  4. ^ Halvdan Hydle m. fl., red. (1950). Hvem skrev hva de siste 25 år. Oslo: Schibsted. s. 285. 
  5. ^ Anne Lise Stafne (31. mai 1995). «Arkitekt Ove Bang: Funkisens norske mester». Aftenposten. 

Eksterne lenker