Johannes Willebrands
I dagens artikkel skal vi utforske Johannes Willebrands, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden. Siden fremveksten har Johannes Willebrands generert et bredt spekter av meninger og følelser, og blitt et sentralt diskusjonspunkt på forskjellige områder. Gjennom årene har Johannes Willebrands bevist sin relevans i samfunnet, utløst intense debatter og generert en betydelig innvirkning på folks liv. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige fasettene til Johannes Willebrands, og utforske dens opprinnelse, utvikling og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Gjør deg klar til å gå inn i den fascinerende verdenen til Johannes Willebrands og oppdag alt dette temaet har å tilby.
| Johannes Willebrands | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. sep. 1909[1][2][3][4] Bovenkarspel | ||
| Død | 2. aug. 2006[4] (96 år) Denekamp | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1934–), katolsk biskop (1964–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Gravlagt | Utrecht | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen (1969) Den apostellike Sankt Vladimirs orden Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Johannes Willebrands uttale (født 4. september 1909 i Bovenkarspel ved Stede Broec i Nederland, død 2. august 2006 i Denekamp) var kardinal i den katolske kirke, erkebiskop av Utrecht og president for Det pavelige råd for kristen enhet.
Liv og virke
Bakgrunn
Johannes Willebrands var den eldste av ni barn av Herman og Afra (født Kok) Willebrands. Faren arbeidet som lønningssjef på et grønnsaksmarked, og en av hans brødre ble redemptorist og misjonær i Surinam.
Prest
Willebrands studerte på presteseminaret i Warmond nær Leiden og ble presteviet 24. mai 1934, og studerte i Roma ved det pavelige universitet «Angelicum». Der tok han doktorgraden om John Henry Newman.
Han engasjerte seg sterkt i det gryende økumeniske arbeid i Den katolske kirke, og organiserte økumeniske kongresser i Nederland.[trenger referanse] I Vatikanet ble dette lagt merke til, og i 1960 ble han kalt dit av pave Johannes XXIII, som gjorde ham til sekretær for det nylig opprettede Sekretariatet for de kristnes enhet. Under annet vatikankonsil var han med på å forberede dokumentene som beskjeftiget seg med de kristnes enhet, religionsfrihet og relasjonene med de ikke-kristne religioner.[trenger referanse]
Biskop, kardinal
Han ble utnevnt til titulærbiskop i 1964, og i 1969 ble han utnevnt av pave Paul VI til president for Sekretariatet for de kristnes enhet. I 1969 ble han kreert til kardinal, med Santi Cosma e Damiano som titteldiakonia. Senere ble han kardinalprest med San Sebastiano alle Catacombe som tittelkirke.
I 1975 ble han utnevnt til erkebiskop av Utrecht i Nederland, men beholdt sitt verv i Vatikanet.
Han gikk av som erkebiskop av Utrecht i 1983, men beholdt vervet i Vatikanet til 1989.
Da pave Johannes Paul II døde den 2. april 2005 var han det eldste medlem av kardinalskollegiet (95 år), og langt over stemmeberettiget alder ved pavevalg.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Pave Paul VI (1897-1978) *1954
- Kardinal Johannes Willebrands[5]
Referanser
- ^ Munzinger Personen, oppført som Jan Kardinal Willebrands, Munzinger IBA 00000012353, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jan Willebrands, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id willebrands-jan, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 122062552, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b katolsk hierarki ID wille
- ^ www.catholic-hierarchy.org wille, lest 21. november 2020
Litteratur
- (de) Karim Schelkens: «Willebrands, Johannes Gerardus Maria» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 32, , sp. 1530–1548.