I våre dager er Johannes Gjerdåker et aktuelt tema som har fått stor betydning i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og endringer i sosial dynamikk, har Johannes Gjerdåker fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Fra opprinnelsen til i dag har Johannes Gjerdåker vært gjenstand for studier, debatter og refleksjoner som har bidratt til utviklingen og forståelsen. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Johannes Gjerdåker, analysere dens innvirkning på hverdagen, dens implikasjoner på forskjellige områder og fremtidsperspektivene som er sett for dette emnet.
Johannes Gjerdåker | |||
---|---|---|---|
Født | 15. feb. 1936![]() Voss | ||
Død | 27. apr. 2020[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, lyriker, historiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Nynorsk |
Johannes Gjerdåker (født 15. februar 1936, død 27. april 2020) var en norsk historiker, filolog, lyriker og oversetter fra Voss. Han har også arbeidet som lærer.[2][3][4][5][6]
Han fikk i 1996 Bastianprisen for gjendiktingen av Robert Burns' Dikt og songar, han fikk Melsomprisen i 1999 for det andre bindet med Burns, og Kritikerprisen for beste oversettelse i 2005.[7] Han fikk Voss kommunes kulturpris i 1992, og i 2001 fikk han Honnørprisen fra Halldor O. Opedals Fond.
Gjerdåker studerte ved Universitetet i Oslo. Han drev Vestanbok forlag, han skrev lokalhistoriske bøker, bygdebøker og bedriftshistorie og utga en lang rekke gjendiktninger. Han lærte seg persisk for å gjendikte Omar Khayyam til norsk. Gjerdåker regnet Joni Mitchell og Robert Burns blant de fremste lyrikerne. Olav Aukrust, Olav Nygard og Per Sivle var i tillegg til Ivar Aasen hans nynorske forbilder.[2]
Han gjendiktet Beatles' «When I'm Sixty-Four» og «Norwegian Wood» for Ivar Medaas og Joni Mitchells «Both sides now» for Herborg Kråkevik.
Til 70-årsdagen hans i 2006 ble det utgitt festskriftet Bokmann og brubyggjar.[8] Vennen Nils Ryum hadde også oversatt William Goldings Arvtagerne som en gave til jubilanten.