I dag er Johannes Bøe et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I flere tiår nå har Johannes Bøe vært et konstant samtaleemne, og fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Enten på grunn av sin innvirkning på vårt daglige liv, i politikken, i vitenskapen eller i populærkulturen, har Johannes Bøe klart å posisjonere seg som et relevant element i folks liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Johannes Bøe, fra historien til dens innvirkning på verden i dag, for å forstå dens betydning og rollen den spiller i livene våre.
Johannes (Johs.) Bøe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. jan. 1891[1][2]![]() Ringsaker | ||
Død | 1. feb. 1971[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkeolog ![]() | ||
Embete | Professor | ||
Barn | Alf Bøe | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1932) | ||
Arbeidssted | Bergens Museum | ||
Kjent for | Komsakulturen |
Johannes (Johs.) Bøe (født 17. januar 1891 i Ringsaker, død 1. februar 1971) var en norsk arkeolog.
Bøe ble i 1921 cand. philol. med avhandlingen Norske guldfund fra folkevandringstiden. I 1931 tok han doktorgrad med avhandlingen Jernalderens keramikk i Norge. Han var fra 1921 amanuensis ved Bergens Museum, senere professor samme sted.
Bøe utmerket seg ved en usedvanlig rik produksjon, som spenner fra den tidligste steinalder til jernalderen. Det mest kjente verket, ved siden av doktoravhandlingen, er Le Finmarkien, som han skrev sammen med Anders Nummedal, der de etablerte Komsakulturen som en egen størrelse i norsk steinalder.
Han var sønn av John O. Bøe (1851–1910) og Marie Nilsdatter Bjerke (1859–1953). Faren var bonde på gården Ottersrud. Johannes giftet seg i 1920 med Dagny Godager (1896–1982), og ble far til kunsthistoriker Alf Bøe (1927–2010).