I dagens verden inntar Job Dischington Bødtker en sentral plass i samfunnet. Enten på et personlig, faglig eller kulturelt nivå, har Job Dischington Bødtker en betydelig innvirkning på livene våre. Opp gjennom historien har Job Dischington Bødtker vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som viser sin relevans på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Job Dischington Bødtker og dens innflytelse på ulike aspekter av samfunnet. Fra dets innvirkning på politikk til dets engasjement i teknologi, spiller Job Dischington Bødtker en avgjørende rolle i måten vi samhandler med verden rundt oss. I tillegg vil vi undersøke hvordan Job Dischington Bødtker har utviklet seg over tid og hvordan det fortsetter å være et tema av interesse i dag.
Job Dischington Bødtker | |||
---|---|---|---|
Født | 9. aug. 1818[1]![]() | ||
Død | 12. nov. 1889[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Eivind Olaf Bødtker Harald Bødtker Carl Fredrik Johannes Bødtker Fredrikke Hagerup Ragnvald Bødtker | ||
Nasjonalitet | Norge |
Job Dischington Bødtker (født 9. august 1818 i Skogn, død 12. november 1889 i Fet) var en norsk jurist, embetsmann og stortingsrepresentant for Tønsberg 1865–76.[2][3]
Job studerte ved overlærer Ulrik Møller (1791–1853) sitt private skoleringsinstitutt i Christiania i 1835, og ble cand.jur. 1840 ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han arbeidet i Kyrkjedepartementet 1842–53 som kopist, fullmektig og byråsjef. Så var han fut Namdalen i noen år, før han i 1861 ble byfogd i Tønsberg[4] og satt til omkring 1875 da han fikk jobb som sorenskriver i Nedre Romerike. Job ga navn til Bødtkers gate (Tønsberg).
Han var sønn av Fredrik Andreas Thulesius Bødtker (1789–1853) som var oberst. Navnet fikk han etter farfaren, Job Dischington Bødtker (1759–1829), som var prest på Inderøy.