I dagens verden har Joakas av Israel fått enestående relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunn, historie, kultur eller hverdagsliv, har Joakas av Israel blitt et tema for konstant interesse og debatt. Gjennom årene har det utviklet seg og satt et uutslettelig preg på utviklingen av menneskeheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene og fasettene til Joakas av Israel, og analysere dens betydning og innflytelse på ulike områder. Fra dens opprinnelse til dens moderne relevans, vil vi dykke ned i en detaljert analyse for å bedre forstå rollen Joakas av Israel spiller i livene våre og verden for øvrig.
Joakas Konge av Israel | |||
---|---|---|---|
![]() Joakas i Promptuarii Iconum Insigniorum | |||
Født | 9. århundre f.Kr.![]() | ||
Død | 798 f.Kr.[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Monark ![]() | ||
Embete | |||
Far | Jehu av Israel | ||
Barn | Joasj | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Israel | ||
Annet navn | hebraisk: יְהוֹאָחָז | ||
Regjeringstid | 814–798 f.Kr. |
Joakas av Israel (hebraisk: יְהוֹאָחָז, Ya’azania, i betydningen «Jahve har holdt»; latin: Joachaz) var en konge av Israel og sønn av Jehu, i henhold til Andre Kongebok i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente).[2] Bibelforskeren William F. Albright har datert Joakas' kongedømme til 815–801 f.Kr, men Edwin R. Thiele tilbyr datoene 814–798 f.Kr.[3] Et trykksegl datert til slutten av 600-tallet f.Kr. har blitt funnet med inskripsjonen «tilhører Joakas, sønn av kongen».[4]
Joakas styrte i 17 år. Hans fortelling i Andre Kongebok hevder at han innledningsvis var trofast til Jahve, men hans folk også fulgte de religiøse praksisene til huset Jeroboam som omfattet dyrkelsen av en kultisk søyle av modergudinnen Asjera i Samaria. Kongene av arameere, Hasael og Ben-Hadad III, var hans overherre, og lot ham kun ha en hær på 50 ryttere, 10 stridsvogner, og 10 000 fotsoldater. Resten var blitt ødelagt.[5] Da Joakas ba Jahve om «velvilje», angret Gud seg og sendte en «redningsmann» slik at «israelittene bo i fred som før».[5] Denne «redningsmannen» er ikke spesifisert, men ettersom ethvert angrep fra arameere ble tolket som Guds straff, må «redningsmannen» være den assyriske kongen, Adad-Nirari III (810-783 f.Kr.) som kom tronen mens Joakas var konge. Han fungerte som en «redningsmann» for Israel da han angrep og knuste Damaskus i 803 f.Kr. og således brakte avlastning for Israel fra den arameiske undertrykkelsen.[6]