I denne artikkelen skal vi grundig utforske temaet Jindrich Bretislav av Böhmen og alle aspekter relatert til det. Fra dets opprinnelse til dets innvirkning på dagens samfunn, gjennom dets utvikling over tid og dets innflytelse på ulike studieretninger. Jindrich Bretislav av Böhmen er et tema av stor betydning både historisk og i dagens kontekst, og det er viktig å forstå det for å ha en fullstendig visjon om dets relevans i dagens verden. Gjennom denne artikkelen skal vi ta en grundig titt på hvert aspekt av Jindrich Bretislav av Böhmen og gi en detaljert oversikt for å hjelpe oss å forstå dens rolle og betydning i dag.
Jindrich Bretislav av Böhmen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1137![]() Böhmen | ||
Død | 15. juni 1197[1]![]() Cheb[1] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (Praha, 1182–1197) ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
Far | Henrik av Böhmen | ||
Mor | Margaret (?)[2] | ||
Gravlagt | Doksany-klosteret | ||
Jindřich Břetislav (eller Břetislav III) (død 15. eller 19. juni 1197) var hertug av Böhmen fra 1193. Han var biskop av Praha fra 1182, og var også en fyste av Det tysk-romerske rike. Han var sønn av Jindřich, sønn av Vladislav I.
Han var utdannet som prest ved Universitetet i Paris. Som biskop støttet han først sin fetter Ottokars krav på tronen. Under en pilegrimsferd til Santiago de Compostela ble han tatt til fange av keiser Henrik, som holdt ham fange ved sitt hoff.
I 1192 tok Ottokar tronen fra hertug Václav II, uten keiserens godkjennelse. I juni 1193, fikk keiseren riksdagen i Worms til å utnevne Břetislav til hertug istedenfor Ottokar, og fritok ham fra å betale for tronen.
Břetislav måtte ta tronen med makt, først i 1195, oppnådde han kontrollen i Mähren. Han døde uten å ha fått oppfylt sitt løfte fra Worms om å delta på et planlgt korstog.