I dagens verden har Jernvatnet blitt et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Jernvatnet vekket nysgjerrighet og debatt på ulike områder. Gjennom historien har Jernvatnet spilt en grunnleggende rolle i ulike kulturer og har utviklet seg over tid, tilpasset behovene og kravene i hver epoke. I denne artikkelen vil vi utforske opprinnelsen, innflytelsen og virkningen av Jernvatnet, så vel som dens relevans i dag og dens projeksjon i fremtiden.
Jernvatnet | |||
---|---|---|---|
Ruovdejávri | |||
Land | Norge | ||
Fylke | Nordland | ||
Kommune | Narvik | ||
Areal | 3,62 km²[1] | ||
Reguleringshøyde | 298,5–264,8 moh. [1] | ||
Magasinvolum | 52,9 mill. m³[1] | ||
Lengde | 6,7 km | ||
Bredde | 1 km | ||
Nedbørfelt | 103,9 km²[2] | ||
Vassdrag | Storelva | ||
Tilløp | Holmelva | ||
Utløp | Jernvasselva | ||
Posisjon | |||
![]() Nedre Jernvatnet 68°30′00″N 17°50′00″Ø | |||
Jernvatnet (nordsamisk: Ruovdejávri) er en regulert innsjø nordøst i Narvik kommune i Nordland fylke. Det opprinnelige Nedre Jernvatnet er demmet opp med flere dammer i vestenden, og har av den grunn flytt sammen med Øvre Jernvatnet til ett vatn.
Vatnet er overbefolket med røye, og på grunn av små strandsoner er det ikke noe stort potensial for ørret her.[3]
Nord for vatnet går Europavei 10. Her er også fredete tufter etter en fangeleir fra 2. verdenskrig.[4]
På sørsiden av vatnet er området regulert til vindmøllepark.