I dagens verden er Jens Okking et aktuelt tema som skaper stor interesse og debatt blant ulike samfunnssektorer. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Jens Okking fått betydelig betydning i livene våre, og påvirket ulike aspekter, fra måten vi forholder oss til andre på, til måten vi forvalter ressursene våre på. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige tilnærmingene og perspektivene på Jens Okking, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og dens mulige utvikling i fremtiden. I tillegg vil vi undersøke hvordan Jens Okking har påvirket beslutningstaking på individ- og kollektivnivå, samt utformingen av offentlig politikk og forretningsstrategier.
Jens Okking | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Jens Dyhr Okking 18. des. 1939[1] ![]() ![]() | ||
Død | 21. jan. 2018[2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, politiker, bonde, filmregissør, manusforfatter, stemmeskuespiller ![]() | ||
Embete | |||
Barn | Silja Okking | ||
Parti | Socialdemokratiet Junibevægelsen Folkebevægelsen mod EU | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Holmens kirkegård | ||
Utmerkelser | Bodilprisen for beste mannlige birolle (1975) (for verk: 19 Red Roses)[3] Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle (1977) (for verk: Strømer)[4] Bodilprisen for beste mannlige hovedrolle (2002) (for verk: One-Hand Clapping)[5] | ||
IMDb | IMDb | ||
Jens Dyhr Okking (født 18. desember 1939 i København, død 21. januar 2018[6]) var en dansk skuespiller og politiker. Han medvirket i en lang rekke danske filmer siden sin debut i Oktoberdage (1970). For sitt arbeide mottok han tre Bodil-statuetter.
Jens Okking var i årene 1956–59 vervet i Marinen. Fra 1960 var han tilknyttet studentscenen i Århus som scenograf.
Han debuterte som skuespiller i 1961 som gjøgleren i Natten. Okking var med å stifte og var skuespiller ved eksperimentteateret Vestergade 58 i Århus. I årene 1968–70 var han kunstnerisk leder av Jomfru Ane Teatret i Aalborg og seinere fikk han mange roller blant annet ved Folketeatret, Det Danske Teater, Gladsaxe Teater og Betty Nansen Teatret, hvor han blant annet hadde tittelrollen i Klokkeren fra Notre Dame.
Han medvirket i en lang rekke danske film siden debuten i Oktoberdage (1970). Okking hadde i 1976 tittelrollen i kriminalsuksessen Strømer og gjenopptok rollen på TV i 1987 i seks avsnitt av Een gang strømer.... På TV spilte han også med i TV-serien En by i provinsen. Fra 1970 til 1972 drev han et husmannsbruk i Thy og kjøpte i 1974 gården «Lille Jylland» ved Holbæk, hvor han satset på en økologisk dyreproduksjon. Han måtte imidlertid på grunn av sykdom se gården gå på tvangsauksjon. I 1979 søkte han forgjeves på sju teatersjefstillinger i København. I 1989 ble han valgt som kunstnerisk leder av kultursentret Værket i Randers, men etter nesten et års tid fratrådte han stillingen etter konflikter med de lokale embetsmenn blant annet på grunn av hans ønske om i strid med vedtektene å drive restaurant i kultursentret.[7] Foruten sine gjøremål innenfor film og teater har Jens Okking i mediene vært kultur-, reise- og matskribent og TV-anmelder.
Okking var sosialdemokrat, men forlof partiet i 1994 blant annet i protest mot at Jytte Hilden ble utnevnt til kulturminister.[7] I 1996 flyttet han til Irland, men stilte i 1999 til valg for Europaparlamentet som representant for Junibevægelsen og ble valgt inn. I den siste del av sin periode i Europaparlamentet representerte han Folkebevægelsen mod EU, idet han i sin korte tid i parlamentet var blitt stadig mer kritisk overfor EU. I mars 2003[8] ble han sykemeldt fra parlamentet.
For sitt skuespillerarbeide mottok han tre Bodil-statuetter; beste birolle i Nitten røde roser og for beste hovedrolle i Strømer og At klappe med een hånd.
Okking ble i 1976 gift med danseren og koreografen Annette Walther (1945–1988).