Jens Christian Svabo

I denne artikkelen skal vi snakke om Jens Christian Svabo, et tema som har skapt interesse og diskusjon på ulike områder. Jens Christian Svabo er et tema som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyister, med ulike tilnærminger og perspektiver som er verdt å utforske. Opp gjennom historien har Jens Christian Svabo hatt en betydelig innvirkning på samfunn, kultur og hverdagsliv, og provosert frem debatter og refleksjoner som fortsatt er aktuelle i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i Jens Christian Svabos verden for bedre å forstå dens betydning og innflytelse i ulike sammenhenger.

Jens Christian Svabo
Født1746[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Miðvágur
Død14. feb. 1824[1]Rediger på Wikidata
Tórshavn
BeskjeftigelseFolklorist, lingvist, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Danmark

Jens Christian Svabo (født 1746 i Miðvágur, død 14. februar 1824 i Tórshavn) var en færøysk lærer, folkeminnesamler og den første som arbeidet med det færøyske språket på vitenskapelig vis.

Han var sønn av sogneprest Hans Christophersen Svabonius fra Mors og Armgarð Maria Sámalsdóttir Weyhe fra Lamba.[5][6] Morfaren var lagmann Sámal Pætursson Lamhauge. Svabo gikk latinskolen i Tórshavn, tok filosofikum ved Københavns Universitet og studerte for det meste naturvitenskap og økonomi. Allerede som student påbegynte han sin færøyske ordbok, som han arbeidet med resten av livet. I 1781/1782 reiste Svabo med stipend rundt på Færøyene for å gi en topografisk-økonomisk beskrivelse av landet. Ingen av Svabos håndskrifter ble trykt og utgitt så lenge han levde. Sommeren 1800 vendte han tilbake til Tórshavn, hvor han som lærer vakte interesse for færøysk språk og færøyske folkeminner blant sine elever.[5][7]

Svabos grandnevø V.U. Hammershaimb ble den som skapte det moderne færøyske skriftspråket.

Bibliografi

  • Dictionarium færoense – færøsk–dansk–latinsk ordbog. København, 1966-70, 2 Bd. (Færoensia, Textus & investigationes, 7-8)
  • Om den færøske marsviin-fangst / J. C. Svabo. – s.. –  :  ;
  • Føroyaferðin 1781–1782 : úrval við fororði av M.A. Jacobsen. – Tórshavn : Felagið Varðin, 1924. – 144 s
    • Indberetninger fra en Reise i Færøe 1781 og 1782 / J. Chr. Svabo ; udgivet af N. Djurhuus. – Uforandret fotografisk genoptryk. – Kbh., 1976. – xxviii, , 497 s. – (Færoensia ; 11)
  • Svabos færøske visehaandskrifter / udg. for Samfund til Udgivelse af Gammel Nordisk Litteratur ved Christian Matras. – Kbh., 1939. – lxxxv, 535 s.. – (Samfund til Udgivelse af Gammel Nordisk Litteratur ; LIX)
    • Svabos glossar til færøske visehaandskrifter / udgivet for Samfund til udgivelse af gammel nordisk litteratur ved Chr. Matras. – Kbh., 1943. – 85 s.. – (Samfund til Udgivelse af Gammel Nordisk Litteratur ; 60)

Referanser

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id svabo-jens-christian
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jens_Christian_Svabo
  3. ^ Harvard Index of Botanists, oppført som J. C. Svabo, Harvard Index of Botanists ID 7387, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Nationalencyklopedin, NE.se-ID jens-christian-svabo, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b Bloch, Jørgen (1902). «Svabo, Jens Christian». I Bricka, C.F. Dansk Biografisk Lexikon (på dansk). XVI. København: Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). s. 595–596. OCLC 929441516. 
  6. ^ Heilskov, Chr. (1939). «Jyske slægters forbindelse med Færøerne». Jyske Samlinger (på dansk). 5. bind, 4. rekke: 170. ISSN 0107-4725. Arkivert fra originalen 15. april 2017. 
  7. ^ Jacobsen, Mads Andreas (1927). «Svabo, Jens Christian». I Blangstrup, Christian. Salmonsens konversationsleksikon (på dansk). XXII (2 utg.). København: J.H. Schultz Forlagsboghandel. s. 622. OCLC 929375477.