Jarl av Northumberland

Velkommen til artikkelen om Jarl av Northumberland. I denne skriften vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Jarl av Northumberland, utforske dens egenskaper, betydning og relevans på forskjellige områder. Jarl av Northumberland er et tema som vekker interesse og nysgjerrighet hos mange, siden det har en betydelig innvirkning på samtidens samfunn. Langs disse linjene vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene knyttet til Jarl av Northumberland, med sikte på å gi en helhetlig og fullstendig visjon av dette emnet. Fra dens opprinnelse til dens utvikling, inkludert dens innflytelse i dag, vil vi ta for oss forskjellige fasetter av Jarl av Northumberland for å gi en fullstendig og berikende analyse.

Våpenskjold fra farssiden til Henry de Percy, 1. baron Percy (1273–1314): Azure, five fusils in fess or,[1](«Percy ancient») som han oppga til fordel for det nedenfor.
A lion rampant azure ("«Percy modern»)[2] Begge våpenskjold var inkludert i en firedeling av våpenskjoldet til Percy, jarlene av Northumberland og har forblitt firedelt av den nåværende hertug av Northumberland.

Jarl av Northumberland er en engelsk og britisk adelstittel. Historisk er tittelen særlig knyttet til Percyslekten, som i store deler av middelalderen var den mektigste familien i det nordlige England. En arving av slekten ble i 1766 hertug av Northumberland, som er en fortsettelse av den gamle tittelen.

Tittelen ble inndratt av kronen flere ganger, etter at Percyslekten hadde drevet maktspill mot monarken, men den har hver gang blitt gitt tilbake til slekten.

Jarler av Northumberland, første opprettelse (1377)

Jarler av Northumberland, andre opprettelse (1416)

Jarler av Northumberland, tredje opprettelse (1557)

Jarler av Northumberland, fjerde opprettelse (1674)

Jarler av Northumberland, femte opprettelse (1749)

Se hertug av Northumberland, tredje opprettelse

Litteratur

Referanser

  1. ^ Debrett's Peerage, 1968, s. 849, Duke of Northumberland
  2. ^ Howard de Walden, Lord, Some Feudal Lords and their Seals 1301, utgitt 1904, s. 43
Autoritetsdata