I dag har Jane Lapotaire blitt et tema av generell interesse for mange mennesker rundt om i verden. Med veksten av teknologi og globalisering har Jane Lapotaire tatt en sentral rolle i vårt daglige liv. Enten vi snakker om Jane Lapotaire på et personlig, profesjonelt eller sosialt nivå, er det ubestridelig virkningen. I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Jane Lapotaire og dets relevans i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen i det moderne samfunnet vil vi analysere de ulike aspektene som gjør Jane Lapotaire til et tema av vital betydning og interesse for alle.
Jane Lapotaire | |||
---|---|---|---|
Født | 26. des. 1944[1][2]![]() Ipswich (Suffolk) | ||
Beskjeftigelse | Skribent, teaterskuespiller, filmskuespiller ![]() | ||
Utdannet ved | Bristol Old Vic Theatre School Northgate High School | ||
Ektefelle | Roland Joffé (1974–1980) | ||
Barn | Rowan Joffé | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Utmerkelser | Tony Award for Best Actress in a Play (1981) (tema for: 35th Tony Awards) | ||
IMDb | IMDb |
Jane Lapotaire (født 26. desember 1944 i Ipswich i Suffolk) er en britisk skuespiller. Hun var gift med regissør Roland Joffé fra 1971 til 1980. De har en sønn, manusforfatteren og regissøren Rowan Joffé.
Hennes tittelrolle i Marie Curie (1977) ga henne et gjennombrudd hos det store publikum. I 1978 framførte hun tittelrollen Édith Piaf for Pam Gems' skuespill Piaf som ble regissert av Howard Davies for Royal Shakespeare Company i Stratford-upon-Avon og i London ved Warehouse Theatre i Covent Garden i 1979, og deretter i 1981 på Broadway hvor hun vant en Tony Award som beste kvinnelige skuespill i et teaterstykke.
Hun skrev en selvbiografi, Everybody's Daughter, Nobody's Child, som innbefatter en beskrivelse av hennes barndom da hun vokste opp i Levington Road i Ipswich.
I 2000 mens hun arbeidet i Frankrike fikk hun et hemorrhagisk hjerneslag. Hun har skrevet om sin rekonvalesens i boken Time Out of Mind.