Jan Roar Leikvoll er et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens betydning og relevans har blitt tydelig over tid, og har blitt et referansepunkt for diskusjoner, forskning og debatter. Denne artikkelen søker å belyse ulike aspekter knyttet til Jan Roar Leikvoll, med sikte på å gi leserne en bredere og mer fullstendig visjon om dette temaet. Vi vil analysere dets innvirkning på samfunnet, dets utvikling gjennom årene og dets innflytelse på ulike områder. I tillegg vil vi utforske ulike perspektiver og meninger for å tilby et helhetlig syn på Jan Roar Leikvoll og fremme en dypere forståelse av dens betydning i dagens verden.
Jan Roar Leikvoll | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. juni 1974[1]![]() Bergen[2] | ||
Død | 1. aug. 2014[3][1][4]![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk, nynorsk | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Nynorsk litteraturpris
Bjørnsonstipendet (2011) Stig Sæterbakkens minnepris (2013) Nynorsk litteraturpris (2010) Samlagsprisen (2013) Sigmund Skard-stipendet (2010) | ||
Periode | 2008–2014 | ||
Debut | Eit vintereventyr | ||
Nettsted | janroarleikvoll.com | ||
Jan Roar Leikvoll (født 7. juni 1974 i Bergen,[5] død 1. august 2014[6]) var en norsk forfatter. Leikvoll ga ut fire romaner: Eit vintereventyr (2008), Fiolinane (2010), Bovara (2012) og Songfuglen (2013), alle på Det Norske Samlaget.
Leikvoll var fra Frekhaug i Nordhordland og var i 2002/2003 elev ved Skrivekunstakademiet i Bergen.[7]
Jan Roar Leikvoll debuterte i 2008 med romanen Eit vintereventyr. I 2010 ble hans andre roman, Fiolinane nominert til Kritikerprisen[8] og tildelt Nynorsk litteraturpris.[9] Forfatteren mottok dessuten Bjørnsonstipendet og Sigmund Skard-stipendet.[10] for sine to første romaner. I 2012 kom hans tredje roman, Bovara, og for sine tre første romaner mottok han også Bokhandelens forfatterstipend og Stig Sæterbakkens minnepris[11], hvor juryen for sistnevnte pris uttalte blant annet at «Jan Roar Leikvoll viser en kompromissløshet med hensyn til tematikk, et repetitivt og svermerisk poetisk språk og ikke minst – å våge å skrive tre bøker som er såpass like i form, språk og innhold. Hans foreløpige forfatterskap er et av de mest gjennomførte og unike prosjektene i norsk samtidslitteratur.» [12][13] Leikvoll har også flere ganger blitt omtalt som en original stemme i norsk samtidslitteratur, som utmerker seg ved et poetisk og detaljrikt språk i beskrivelse av brutalitet og motbydelige handlinger.[14][15] I 2013 kom Leikvolls fjerde roman, Songfuglen. Samtlige bøker har fått til dels svært gode kritikker i dagsavisene.
17. juni 2012 var Jan Roar Leikvoll radiovert på Sommer i P2.[16] Senere samme året laget NRK Bokprogrammet et forfatterportrett som tok utgangspunkt i hvorfor de tre første bøkene ble så mørke og brutale.[17]
Forfattaren har gitt eg-forteljaren eit språk som er ubehageleg og grovt og på same tid dempa og kjenslevart. Stilen er sober, historia er original, og saman med eit stort mot til å skildre ein kvalmande brutalitet, skaper forfattaren eit sterkt og gripande forsvar for humane verdiar. Fiolinane (Samlaget 2010) av Jan Roar Leikvoll står fram som ein soleklar vinnar av Nynorsk litteraturpris 2010."
Fra juryens begrunnelse
Annet:
Etter hans død i 2014 etablerte Leikvolls etterlatte og forlaget Samlaget en litteraturpris til minne om Leikvoll. Prisen på 50 000 kroner deles ut en gang i året – i første omgang i tre år – til «eit nynorsk, skjønnlitterært forfattarskap av høg kvalitet og originalitet. Forfattaren må ha debutert etter 2005 og kan maksimalt ha gitt ut fire titlar». Første utdeling fant sted i 2015.[23]