I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Jan Johansen (idrettsutøver), et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Jan Johansen (idrettsutøver) har vært gjenstand for flere studier og forskning gjennom årene, og dets innvirkning på det moderne samfunnet er ubestridelig. Siden oppdagelsen har Jan Johansen (idrettsutøver) generert endeløse debatter og kontroverser, og vekket enestående interesse for ulike kunnskapsområder. Gjennom de neste linjene vil vi fordype oss i de mest relevante detaljene om Jan Johansen (idrettsutøver), utforske historien, dens innflytelse i dag og fremtidsperspektivene den tilbyr. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på emnet eller bare nysgjerrig, denne artikkelen vil gi deg et berikende og komplett blikk på Jan Johansen (idrettsutøver).
Jan Johansen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. des. 1944![]() Tønsberg | ||
Beskjeftigelse | Padler ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris (1968) | ||
Sport | Padling | ||
Høyde | 191 centimeter[1] | ||
Kongepokal | 1965 | ||
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Kajakk menn | |||
Konkurrerte for ![]() | |||
Olympiske sommerleker | |||
Gull | 1968 Mexico by | K4 1 000 meter | |
Bronse | 1972 München | K4 1 000 meter |
Jan Johansen (født 3. desember 1944 i Tønsberg) er en tidligere kajakkpadler. Han representerte Tønsberg Kajakklubb. Han er mest kjent for gullmedaljen i K-4 under OL 1968 i Mexico by. Johansen er bosatt i Færder kommune.
Jan Johansen padlet i kanoen som ble hetende «Gullfireren» etter OL 1968, sammen med klubbkameraten Egil Søby og Bærum-padlerne Tore Berger og Steinar Amundsen. De ble trent av Stein Johnson. I årene som fulgte vant Norge med den samme besetningen gull under EM 1969 i Moskva og VM 1970 i København. Forhåpningene var store foran OL 1972 i München, men der måtte de nøye seg med bronse. Sammen med Søby konkurrerte han også internasjonalt i toerkajakk (K-2), og tok sølv i VM 1966 og VM 1971, samt i EM 1969.
Han ble tildelt Fearnleys olympiske ærespris sammen med padlerne fra «Gullfireren» etter seieren i 1968. Han vant kongepokalen i 1965.[2]
Plassering | Øvelse | År |
---|---|---|
Gull | K1 500 m | 1971, 1972 |
Gull | K1 1000 m | 1970 |
Gull | K1 10 000 m | 1965 |
Gull | K2 500 m | 1968, 1969, 1970, 1972 |
Gull | K2 1000 m | 1963, 1968, 1969, 1970, 1971, 1972 |
Gull | K2 10 000 m | 1967, 1968, 1969, 1970, 1971, 1972, 1973, 1980, 1981, 1982 |
Gull | K4 1000 m | 1970, 1971, 1973 |
Sølv | K1 500 m | 1965, 1966, 1969 |
Sølv | K1 1000 m | 1965, 1968, 1969 |
Sølv | K1 10 000 m | 1966, 1967, 1968, 1971 |
Sølv | K2 500 m | 1962, 1963, 1971 |
Sølv | K2 1000 m | 1964 |
Sølv | K2 10 000 m | 1964, 1983 |
Sølv | K4 1000 m | 1974 |
Sølv | K4 10 000 m | 1982 |
Bronse | K1 500 m | 1970 |
Bronse | K1 1000 m | 1971, 1972 |
Bronse | K1 10 000 m | 1964, 1969, 1972 |
Bronse | K2 10 000 m | 1979 |
Bronse | K4 10 000 m | 1981 |