I denne artikkelen vil vi utforske den spennende verdenen til Jan Erik Langangen og alle fasettene som omgir den. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i en dybdeanalyse av dette svært relevante emnet. Gjennom nyere forskning, intervjuer med eksperter og konkrete eksempler vil vi fordype oss i de ulike dimensjonene for å forstå dens innvirkning på samfunnet. Jan Erik Langangen har vært gjenstand for interesse og forskning gjennom årene, og det er avgjørende å forstå dens betydning i den aktuelle konteksten. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i det vitenskapelige feltet, vil vi ta for oss alle aspektene som gjør Jan Erik Langangen til et emne verdt å utforske i detalj. Bli med oss på denne oppdagelses- og læringsreisen!
Jan Erik Langangen | |||
---|---|---|---|
Født | 11. mai 1950[1]![]() Porsgrunn (Telemark) | ||
Beskjeftigelse | Advokat, næringslivsleder, siviløkonom ![]() | ||
Utdannet ved | Norges handelshøyskole (–1973)[1] Universitetet i Oslo (–1975)[2] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Jan Erik Langangen (født 1950) er en norsk næringslivsleder og advokat kjent fra tiden som konsernsjef i Storebrand. Han fikk svært mye medieomtale i 1990-årene i forbindelse med fusjonsplanene mellom UNI Storebrand og svenske Skandia og han ble under denne tiden omtalt som Norges mektigste næringslivsmann.[3]
Langangen fra Langangen i Porsgrunn. Han utdannet seg til siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (1973) og studerte juss ved Universitetet i Oslo (1975).[4]
Han startet yrkeskarrieren i Statoil i 1975. Under de åtte årene her jobbet han som finansieringsmedarbeider 1975–1976, leder for finansieringsgruppen i 1977–1978, assisterende direktør og leder for Statoils økonomi- og forsikringsstab 1979–1981 og til slutt direktør og leder av konsernets økonomi- og administrasjonsstab 1982–1983. I 1983 gikk han til Storebrand-Norden (Senere Storebrand A/S og UNI Storebrand). I 1985 avanserte han til konsernsjef, en stilling han hadde til 1992. I slutten av denne perioden fikk han svært mye omtale i mediene etter at han forsøkte å få i stand en omfattende fusjon mellom UNI Storebrand, svenske Skandia, danske Hafnia og finske Pohjola. Den svenske Skandia-sjefen avviste alliansetanken, UNI Storebrand tapte 3,9 milliarder kroner, og Langangen gikk av i 1992.[5]
Fra 1994 til 1996 var han partner i advokatfirmaet Thune & Co[6] og i 1996 ble han partner i advokatfirmaet Langangen & Engesæth på Aker Brygge i Oslo.[5] I 2000 sluttet han og flyttet tilbake til slektsgården i Langangen. Der etablerte han advokatpraksisen Langangen & Helset sammen med sin kone.[6]
Han har også sittet i styrer og verv. Blant annet satt han som styreformann i Statoil fra 1987 til 1992 og i Norges Forsikringsforbund fra 1986 til 1988. I 1998 ble han oppnevnt som leder for Bondevik-regjeringens mye omtalte Verdikommisjonen.[7] I 2003 ble han valgt som ny styreleder i Mediehuset Vårt Land og avisen Vårt Land.[8]
I 1992 gav han ut boka Løpende risiko (ført i pennen av Alf R. Jacobsen) på Aschehoug forlag. Boka handler i stor grad om den mislykkede fusjonsplanen med svenske Skandia.[9][10]
Langangen ble gift i 1971 med undervisningsinspektør Tove Berge (f. 1950). Ekteskapet ble oppløst 1996. I 1998 ble han gift med advokat Siv Irene Helset (f. 1969).[11]