Jakob Fugger

I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Jakob Fugger i dagens samfunn. Fra dens innvirkning på menneskers daglige liv til dens relevans i faglige felt, har Jakob Fugger skapt en konstant debatt på forskjellige områder. Gjennom årene har Jakob Fugger vært gjenstand for studier og analyse, noe som har gjort det mulig for oss å forstå dens innflytelse i ulike sammenhenger. På samme måte har det gjennom nyere forskning vært mulig å oppdage nye perspektiver på Jakob Fugger, noe som får oss til å reflektere over dens nåværende rolle og dens fremtidige projeksjon.

Jakob Fugger
Født6. mars 1459[1]Rediger på Wikidata
Augsburg (Det tysk-romerske rike)[1]
Død30. des. 1525[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Augsburg (Det tysk-romerske rike)[1]
BeskjeftigelseBankier, handelsmann, gründer Rediger på Wikidata
EktefelleSibylle Artzt (1498–)[2][3]
FarJakob Fugger the Elder
MorBarbara Fugger
SøskenGeorg Fugger
Ulrich Fugger the Elder
Marcus Fugger
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
GravlagtFugger Chapel

Jakob Fugger (på tysk Jakob Fugger von der Lilie («til liljen»), også kjent som «Jakob Fugger den rike») (1459–1525) var en tysk forretningsmann i Fugger-slekten. Jakob Fugger ble en av renessansens rikeste menn. Han lyktes i dette gjennom en rekke vellykkede forretninger med Det tysk-romerske rike og dens daværende og kommende keisere.[4]

Jakob kom fra Augsburg, og skulle opprinnelig inn i de geistlige rekker, men fikk forandret utdannelsen da han var 14 år gammel. Han begynte å studere bokholderi, og spesielt den relativt nye oppfinnelsen dobbelt bokholderi. Med denne kunne han raskt avgjøre om et selskap var lønnsomt eller ikke, noe han gjorde i stor grad. I 1485 ble han flyttet over til Innsbruck, der han lånte store summer til erkehertug Sigmund av Tyrol (1427-96)[5] og hans adoptivsønn,[6] kong (senere keiser) Maximilian. Lånet ble tatt med garanti i de svært lukrative sølvgruvene; Sigmund regjerte i 51 år, var kjent som der Münzreiche («den mynt-rike») fordi både Henrik 8. og Elizabeth 1. slo mynter i London av sølv fra Schwaz i Tyrol, som da ble kalt «sølvlandet».[7]

Dermed sikret Fugger seg sølv for mange år fremover[4] og startet gruvedrift i kobberminer i Schlesien og Slovakia;[8] han drev også kobberverk i Kärnten, Ungarn og Spania, og lyktes i å bygge opp et kobbermonopol.[9] Monopolet ble innvilget delvis fordi Maximilian I hadde brukt for mange penger på krig, og gjort seg avhengig av lån fra Fugger, om da var verdens ledende gruveselskap.[4]

Det opprinnelige firmaet Fugger hadde ansvar for før han dro til Innsbruck, importerte råull til Augsburg, der det ble videreforedlet. Han fortsatte med dette, men investerte også i krydder, sjeldne matvarer, urter, juveler og pepper. Faktisk var Fugger den dominerende pepperimportøren til Europa i flere tiår. Fugger skaffet også en egen flåte, som han brukte til å sende varer til Flandern og Nederland. Fugger brukte også veksel-brev slik at hans kurerer leverte brev som anviste penger, i stedet for å levere kontanter; vekselbrev var tryggere å frakte rundt enn kontanter. Slik kunne Fugger tilby lån til ledere i områder som Polen og Skandinavia, der økonomien ikke var spesielt avansert. Fugger betalte dermed deres gjeld til kirken, og fikk gode betingelser av dem.[4]

Ettersom Maximilian I var vant til å låne penger av Fugger, ga han gode betingelser tilbake til den tyske forretningsmannen. Han ble adlet til greve i 1514. Fugger støttet ikke Maximilian Is forsøk på å bli pave, men han hjalp sønnesønnen Karl 5. å bli tysk-romersk keiser gjennom å betale ut bestikkelser da Maximilian døde i 1519. Karl 5. var da allerede konge av Spania, og Fugger fikk gode betingelser på tilbakebetalingen. I 1516 lånte han også penger til kong Henrik 8. I tillegg hadde han lånt penger til pave Leo X, og sammen inngikk de en avtale om å selge avlat.[10] Dermed hadde Fugger svært mange allierte. Han hadde også sine kritikere blant gruvearbeidere og religiøse reformister som Martin Luther, som kritiserte avlatssalget spesielt og bestikkelsene generelt.[8]

Herrengasse i Fuggerei i Augsburg.

På 1500-tallet foregikk en god del kopiering av antikke statuer som ble solgt som ekte, slik det fremgår at et brev fra Fugger til oppkjøperen hans i Italia, som ble bedt om å være på vakt når han kjøpte skulpturer til Fuggers «antikvarium» (museum for klassisk oldtid) i München.[11]

I 1521 stiftet Jakob Fugger i sitt og sine brødres navn[12] et selskap for å bygge rimelige boliger for Augsburgs trengende katolske arbeidere. Arbeidet ble straks iverksatt, og stedet kalt Fuggerei («fuggeriet»), et lukket område i byen, der årlig husleie beløp seg til bare én Rheinischer Guldenrhinsk gylden») som tilsvarte en månedslønn den gang. Fuggerei er dermed verdens eldste eksisterende sosiale boligkompleks. I 1523 var det oppført 52 hus, og området ble videre utbygd med gater, små plasser og kirke.[13] Portene i muren ble låst om natten, slik at bydelen virket som en uavhengig småby midt i Augsburg; i moderne tid med 150 beboere i alle aldersgrupper, i 67 bygninger oppdelt i 147 boenheter, og en årlig husleie som i 2019 fortsatt var mindre enn én euro.[14] I 2021 var tillegget til denne leien på opptil 200 euro i måneden for hver boenhet, til dekning av strøm og administrasjon.[15]

Jakob Fugger døde i 1526, og ble etterfulgt av sin nevø Anton Fugger (Jakobs ulykkelige ekteskap resulterte ikke i egne barn). Anton forsøkte å etablere nye handelsruter på Peru og Chile, og investerte i gruvevirksomhet i Sverige og Norge, samt slavetrafikken fra Afrika til Amerika. På tross av tilbakeslag satt Anton Fugger i 1546 på en formue på 5 100 000 guilders, et høydepunkt i selskapets historie. Da helsen sviktet i 1540, vurderte han likevel å oppløse selskapet, ettersom verken hans sønner eller nevøer interesserte seg for handelsvirksomhet.[16]

Jakob Fugger regnes blant verdenshistoriens rikeste og mektigste menn, og det er vanskelig å undervurdere hans betydning for samtiden.[10]

Referanser