Jakob Erlandsen (biskop)
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Jakob Erlandsen (biskop), og adressere dens betydning, innvirkning og relevans på flere områder. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Jakob Erlandsen (biskop) vært gjenstand for en rekke studier og debatter som har bidratt til å utvide vår forståelse av dette emnet. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i historien, analysere dens implikasjoner i dagens samfunn og reflektere over fremtiden. På samme måte vil vi undersøke hvordan Jakob Erlandsen (biskop) har transformert og fortsetter å transformere ulike områder, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur, og tilbyr en omfattende og tverrfaglig visjon for å forstå dens kompleksitet og omfang. Bli med oss på denne spennende omvisningen til Jakob Erlandsen (biskop)!
| Jakob Erlandsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. århundre | ||
| Død | 18. feb. 1274 Rügen | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Jakob Erlandsen (død 18. februar 1274 på Rügen) var en dansk teolog, biskop i Roskilde og erkebiskop i Lund erkebispedømme – en sentral medspiller i Danmarks første store kirkekonflikt.
Liv og virke
Bakgrunn
Jakob Erlandsen tilhørte den danske adelsslekten Hvide-slekten. Han var sønn av Erland og Cæcilie (der var datterdatter av Sune Ebbesen).
Prest
Som domprost i Lund deltok han som advokat for Erik Plogpenning i konsilet i Lyon i 1245, men talte for Niels Stigsen (biskop i Roskilde) mot kongens ønske og fikk deretter beslaglagt både sine kirkelige innkomster og sitt arvegods. Erlandsen ble senere forlikt med kongen.
Biskop av Roskilde, erkebiskop av Lund
Paven utnevnte ham i 1250 til biskop av Roskilde, og han fikk deretter på pavens foranledning utlevert sitt gods og byen København. København fikk av ham sin første stadsrett i 1254, og samme år ble han erkebiskop i Lund.
Strid med kongen: Erkebiskop Erlandsen kom i strid med den danske kongen (på den tiden lå Skåne under Danmark) om en rekke kirkelige forhold (bl.a. geistlige ledingsbyrder, skattebyrder, erkebispens lensplikt og bispevalgene). Jakob Erlandsen opprettet skoler i Roskilde og Lund og fikk ved kirkemøtet i Vejle i 1256 vedtatt, at riket ville bli pålagt interdikt, såfremt en biskop ble fengslet eller led overlast med kongens formodede samtykke.
Under striden med kongen ble erkebispestolen fratatt alle privilegier. Han nektet å krone tronfølgeren og gikk i forbund med kongens fiender. Kristoffer I fengslet ham i 1259, men han ble frigitt av Kristoffers enke, dronning Margarete Sambiria. Han fortsatte sine stridigheter med kongemakten, men oppholdt seg mest i nabolandene. I 1272 fremla han sin sak for paven i Roma, hvor det ble oppnådd forlik med kongen.
Jakob Erlandsen døde på Rügen på vei hjem fra Roma i 1274, og det er senere blitt antydet at han ble myrdet med en pil fra en armbrøst. Det har dog intet hold i virkeligheten.[1] Han ble begravet i fransiskanernes klosterkirke i Lund.[2] Embedet i Lund overgikk til hans bror Erland Erlandsen.
Referanser
- ^ Skyum-Nielsen, Niels (1994): Fruer og Vildmænd i Dansk Middelalderhistorie 1250-1340. København 1994 s. 61-64
- ^ Jakob Erlandsen ca. 1220-1274, danmarkshistorien.dk
Eksterne lenker
- Om Jakob Erlandsen, fra Dansk biografisk Lexikon