I dagens verden er Jak Jervell et tema som har blitt stadig mer aktuelt og har blitt et interessepunkt for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien, dens betydning i dag eller andre relaterte aspekter, er Jak Jervell et tema som aldri slutter å skape debatt og diskusjon. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse på nåtiden har Jak Jervell vært et studieobjekt og interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike aspektene knyttet til Jak Jervell og prøve å belyse dette temaet som er så relevant i dag.
Jak Jervell | |||
---|---|---|---|
Født | 19. nov. 1932[1]![]() | ||
Død | 31. juli 2020[2]![]() Oslo[2] | ||
Beskjeftigelse | Lege, endokrinolog, diabetolog, nefrolog, universitetslærer ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Jakob Anton «Jak» Jervell (født 19. november 1932, død 31. juli 2020 i Oslo[3]) var en norsk lege og diabetesforsker.
Han tok den medisinske embedseksamen i 1958. I 1968 tok han den medisinske doktorgraden på en avhandling om insulineffekter.[4]
Jak Jervell ble spesialist i indremedisin i 1973, i nyresykdommer i 1979 og i endokrinologi i 1985. Fra 1982 arbeidet han som seksjonsoverlege ved endokrinologisk seksjon på Rikshospitalet og var professor ved Universitetet i Oslo. Han gikk av med pensjon 6. juli 2000.[5]
Han innehadde en rekke verv innen norsk og internasjonal nefrologi og endokrinologi, blant annet var han president i International Diabetes Federation fra 1994 til 1997.
Jak Jervell ble 10. mars 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen fagområdet diabetes.»[6]