I dagens artikkel skal vi utforske ulike aspekter knyttet til Jacques Santer. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens mulige implikasjoner og anvendelser i dag. Gjennom denne reisen vil vi analysere ulike tilnærminger og perspektiver som vil tillate oss å bedre forstå rollen som Jacques Santer har spilt over tid og hvordan den fortsetter å påvirke ulike områder av samfunnet. Fra historiske og kulturelle aspekter, til dens relevans i det aktuelle panoramaet, vil vi fordype oss i et bredt spekter av emner for å forstå betydningen og betydningen av Jacques Santer i samtiden. Bli med oss på denne oppdagelses- og undersøkelsesreisen om Jacques Santer og oppdag dets fascinerende univers fra et tverrfaglig perspektiv.
Jacques Santer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. mai 1937[1]![]() Wasserbillig | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, bankier ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Université de Strasbourg Universitetet i Amsterdam Sciences Po Athénée de Luxembourg Lycée classique de Diekirch[2] | ||
Ektefelle | Danièle Binot | ||
Barn | Patrick Santer | ||
Parti | Kristelig sosialt folkeparti | ||
Nasjonalitet | Luxembourg | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
Storkors av Eikekroneordenen
Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap Robert Schuman-medaljen (1986) Æresdoktor ved universitetet i Alicante Storkors av den luxemburgske Fortjenstordenen Storkors av Den islandske falkeorden Storkorset av Infante Dom Henriks orden[3] Nasjonalordenen for trofast tjeneste Honorary doctor of the Fudan University (2005)[4] Storkors av Kristusordenen[3] Storbånd av Den oppadstigende sols orden Q126416294 (1995)[5] | ||
Jacques Santer (født 1937) er en luxembourgsk, konservativ politiker (det kristelig-sosiale folkepartiet). Han var sitt lands statsminister og president for Europakommisjonen.
Jacques Santer ble født som sønn av en politimann. På morssiden var slekten arbeidere og vinbønder, og på farssiden en gammel bondeslekt fra Junglinster.[6]
Han ble valgt som statsminister i Luxembourg i 1984 og gjenvalgt i 1989 og 1994. I løpet av denne perioden var han i tillegg også minister for ulike departementer. Han var fra 1995 til 1999 president for Europakommisjonen. Korrupsjonspåstander førte til at hele kommisjonen trakk seg.[7]
Han var medlem av Europaparlamentet mellom 1999 og 2004, og fra 2002 til 2004 medlem av konventet.[8]