Jacques Derrida

I dagens verden har Jacques Derrida blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om Jacques Derrida i historisk, sosial, teknologisk eller vitenskapelig kontekst, er dens innvirkning og betydning ubestridelig. De siste tiårene har interessen for Jacques Derrida vokst eksponentielt, noe som har ført til større analyse og diskusjon av implikasjoner og konsekvenser. Fra opprinnelsen til fremtiden er Jacques Derrida et emne som vekker lidenskapelige debatter og motstridende meninger, noe som gjør studiet avgjørende for å forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Jacques Derrida, med sikte på å gi et bredt og berikende syn på dette viktige temaet.

Jacques Derrida
FødtJacques Derrida
15. juli 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
El Biar
Død8. okt. 2004[3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
5. arrondissement
BeskjeftigelseFilosof, litteraturkritiker, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure
Harvard University
Université Panthéon-Sorbonne (–1980) (akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: humaniora)[5]
Faculté des lettres de Paris
Lycée Louis-le-Grand
Doktorgrads-
veileder		Jean-Toussaint Desanti
EktefelleMarguerite Derrida (1957–2004)
BarnDaniel Agacinski[6]
Pierre Alféri
NasjonalitetFrankrike[7][8]
GravlagtCemetery of Ris-Orangis
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserTheodor-W.-Adorno-prisen (2001)
Harry Oppenheimer Fellowship Award (2008)
Æra1900-tallets filosofi
RegionVestlig filosofi
HovedinteresserSpråkfilosofi · litterær teori · etikk · ontologi
IdeerDekonstruksjon
Påvirket avMartin Heidegger, Platon, James Joyce, Friedrich Nietzsche, Ferdinand de Saussure, Emmanuel Lévinas, Sigmund Freud, Edmund Husserl, Jean-Jacques Rousseau, Karl Marx, Claude Lévi-Strauss, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Georges Bataille, Louis Marin, Louis Althusser, Michel Foucault, Walter Benjamin, Antonin Artaud, Ludwig Wittgenstein
Påvirket hvemFoucault · de Man · Stiegler · Nancy · Spivak etc
Jacques Derrida på Commons

Jacques Derrida (født Jackie Élie Derrida 15. juli 1930 i El Biar ved Alger,[9][10] død 9. oktober 2004 i Paris) var en fransk filosof og forfatter. Han er best kjent for utviklingen av en form for semiotisk analyse kjent som dekonstruksjon. Han er en av de fremste figurer tilknyttet poststrukturalisme og postmoderne filosofi.[11][12][13] Hans mest kjente verk er De la grammatologie.

Liv og virke

Bakgrunn

Jacques Derrida kom fra Fransk Algerie og var født av fransk-jødiske (sefardiske) foreldre. På grunn av en forordning gitt av Vichyregimet fikk han ikke gå på skole, siden kvoten for jødiske elever var blitt senket fra 14 til 7 prosent.

Fra 1949 bodde han i Frankrike, og studerte der ved Lycée Louis-le-Grand i Paris, og fra 1952 til 1954 ved École Normale Supérieure, der han besøkte forelesninger av Louis Althusser og ble venn med Pierre Bourdieu. I 1956 fikk han studiestipend for et opphold ved Harvard University.

Under militærtjenesten (fra 1957 til 1959) underviste han i engelsk og fransk i Algerie, som fortsatt hørte til Frankrike. Fra 1960 til 1964 var han vitenskapelig assistent ved Sorbonne.

Akademisk virke

I løpet av sin karriere utga Derrida over 40 bøker, sammen med hundrevis av essayer, artikler, og offentlige presentasjoner. Han utøvet en betydelig innflytelse på humanistiske og samfunnsvitenskaper, i tillegg til filosofi, litteratur og jus,[14][15] antropologi,[16] historiografi,[17] lingvistikk,[18] psykoanalyse, politisk teori, feminisme, og queer-teori.

Hans verker har fortsatt betydelig innflytelse i de akademiske miljøer i Europa, og i andre land hvor kontinental filosofi er gjeldende, særlig i diskusjoner omkring ontologi, erkjennelseslære, etikk, estetikk, hermeneutikk og språkfilosofi. Jacques Derridas arbeid har også — i form av såkalt dekonstruktivisme — påvirket arkitektur, musikk,[19] kunst,[20] og kunstkritikk.[21] Det er sagt at Derrida har «etterlatt seg en arv som 'opphavet' til dekonstruksjon».[22]

Særlig i senere skrifter tok han hyppig opp etiske og politiske temaer. Disse skriftene har påvirket ulike aktivister og politiske bevegelser.[23] Derrida ble en velkjent og innflytelsesrik offentlig person, samtidig som hans tilnærming til filosofi og den notoriske vanskeligheten i å trenge inn i hans verker gjorde ham til en kontroversiell figur.[24][25]

Ekteskap

I 1957 giftet han seg med psykoanalytikeren Marguerite Aucouturier (1932-2020).

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Derrida, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11899710z, besøkt 20. mai 2021
  4. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 9784, besøkt 1. april 2021
  5. ^ Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 046771506
  6. ^ www.lepoint.fr
  7. ^ LIBRIS, Libris-URI hftwwt414hrjfk0, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018
  8. ^ ELMCIP ID 10544
  9. ^ Redaksjonen. «Jacques Derrida» (på engelsk). Encyclopædia Britannica. 
  10. ^ Peeters, Benoît (2012): Derrida: A Biography. Polity. s. 12–13. Se også Bennington, Geoffrey (1993): Jacques Derrida. The, University of Chicago Press. p. 325.
  11. ^ Bensmaïa, Réda (2005): «Poststructuralism» i: Kritzman, s. 92–93
  12. ^ Poster (1988), s. 5–6
  13. ^ Leitch, Vincent B. (1996): Postmodernism: Local Effects, Global Flows, SUNY Series in Postmodern Culture, Albany, NY: State University of New York Press,), s. 27.
  14. ^ Derrida, Jacques (1992): «Force of Law». Deconstruction and the Possibility of Justice. overs. Mary Quaintance, red., Drucilla Cornell, Michael Rosenfeld, & David Gray Carlson (1. utg.). New York: Routledge. ISBN 0810103974. s. 3–67
  15. ^ «Critical Legal Studies Movement», The Bridge
  16. ^ Morris, Rosalind C. (2007): «Legacies of Derrida: Anthropology» i: Annual Review of Anthropology, Volume 36, s. 355–389
  17. ^ Deconstructing History, 1997 (2. utg. Edn. Routledge, 2006)
  18. ^ Busch, Brigitt (2012): «Linguistic Repertoire Revisited». Applied Linguistics (Oxford: Oxford University Press).
  19. ^ Encounter, Gerd Zacher (2002): Deconstruction in Music - The Jacques Derrida, Rotterdam, The Netherlands
  20. ^ E.g., «Doris Salcedo», Phaidon (2004), «Hans Haacke», Phaidon (2000)
  21. ^ Foster, Hal (1996): The return of the real, October - MIT Press; Thierry de (1996): Kant after Duchamp, Duve, October - MIT Press; Buchloh, Benjamin H.D. (2010): Neo-Avantgarde and Cultural Industry - Essays on European and American Art from 1955 to 1975, October - MIT Press; Krauss, Rosalind E. (2010): Perpetual Inventory, October - MIT Press
  22. ^ Calcagno, Antonio (Mars 2009): «Foucault and Derrida: The Question of Empowering and Disempowering the Author» i: Human Studies 32 (1), s. 33–51. doi:10.1007/s10746-009-9108-2.
  23. ^ Kandell, Jonathan (10. oktober 2004): «Jacques Derrida, Abstruse Theorist, Dies at 74»
  24. ^ «Jacques Derrida». Stanford Encyclopedia of Philosophy. 22. november 2006.
  25. ^ «Jacques Derrida The Last Interview» Arkivert 5. mars 2009 hos Wayback Machine. (PDF), mai 2003.

Eksterne lenker