I dagens verden har Jacques Derrida blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om Jacques Derrida i historisk, sosial, teknologisk eller vitenskapelig kontekst, er dens innvirkning og betydning ubestridelig. De siste tiårene har interessen for Jacques Derrida vokst eksponentielt, noe som har ført til større analyse og diskusjon av implikasjoner og konsekvenser. Fra opprinnelsen til fremtiden er Jacques Derrida et emne som vekker lidenskapelige debatter og motstridende meninger, noe som gjør studiet avgjørende for å forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Jacques Derrida, med sikte på å gi et bredt og berikende syn på dette viktige temaet.
Jacques Derrida (født Jackie Élie Derrida 15. juli 1930 i El Biar ved Alger,[9][10] død 9. oktober 2004 i Paris) var en fransk filosof og forfatter. Han er best kjent for utviklingen av en form for semiotisk analyse kjent som dekonstruksjon. Han er en av de fremste figurer tilknyttet poststrukturalisme og postmoderne filosofi.[11][12][13] Hans mest kjente verk er De la grammatologie.
Jacques Derrida kom fra Fransk Algerie og var født av fransk-jødiske (sefardiske) foreldre. På grunn av en forordning gitt av Vichyregimet fikk han ikke gå på skole, siden kvoten for jødiske elever var blitt senket fra 14 til 7 prosent.
Fra 1949 bodde han i Frankrike, og studerte der ved Lycée Louis-le-Grand i Paris, og fra 1952 til 1954 ved École Normale Supérieure, der han besøkte forelesninger av Louis Althusser og ble venn med Pierre Bourdieu. I 1956 fikk han studiestipend for et opphold ved Harvard University.
Under militærtjenesten (fra 1957 til 1959) underviste han i engelsk og fransk i Algerie, som fortsatt hørte til Frankrike. Fra 1960 til 1964 var han vitenskapelig assistent ved Sorbonne.
I løpet av sin karriere utga Derrida over 40 bøker, sammen med hundrevis av essayer, artikler, og offentlige presentasjoner. Han utøvet en betydelig innflytelse på humanistiske og samfunnsvitenskaper, i tillegg til filosofi, litteratur og jus,[14][15] antropologi,[16] historiografi,[17] lingvistikk,[18] psykoanalyse, politisk teori, feminisme, og queer-teori.
Hans verker har fortsatt betydelig innflytelse i de akademiske miljøer i Europa, og i andre land hvor kontinental filosofi er gjeldende, særlig i diskusjoner omkring ontologi, erkjennelseslære, etikk, estetikk, hermeneutikk og språkfilosofi. Jacques Derridas arbeid har også — i form av såkalt dekonstruktivisme — påvirket arkitektur, musikk,[19] kunst,[20] og kunstkritikk.[21] Det er sagt at Derrida har «etterlatt seg en arv som 'opphavet' til dekonstruksjon».[22]
Særlig i senere skrifter tok han hyppig opp etiske og politiske temaer. Disse skriftene har påvirket ulike aktivister og politiske bevegelser.[23] Derrida ble en velkjent og innflytelsesrik offentlig person, samtidig som hans tilnærming til filosofi og den notoriske vanskeligheten i å trenge inn i hans verker gjorde ham til en kontroversiell figur.[24][25]
I 1957 giftet han seg med psykoanalytikeren Marguerite Aucouturier (1932-2020).