Temaet Jacob Munch Heiberg er av stor relevans i dag og har vært gjenstand for en rekke studier og debatter over tid. Betydningen av Jacob Munch Heiberg ligger i dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, fra helse til økonomi. Opp gjennom historien har Jacob Munch Heiberg spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket måten mennesker forholder seg til hverandre og miljøet rundt dem på. I denne artikkelen vil ulike perspektiver på Jacob Munch Heiberg bli utforsket, og analysere dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dagens verden.
Jacob Munch Heiberg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. juni 1843[1]![]() Christiania | ||
Død | 30. apr. 1888[1]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Lege, professor, anatom ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Johan Fritzner Heiberg[2] | ||
Søsken | Axel Heiberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening |
Jacob Munch Heiberg (1843–1888) var en norsk lege og anatom.[3]
Etter cand.med. 1867 ved Det Kongelige Frederiks Universitet, var han med som frivillig og ulønnet lege på tysk side i Den fransk-prøyssiske krig 1870–71. Med stipend studerte han ved klinikker i Berlin, Rostock, Königsberg, Dresden, Leipzig og Wien, før han vendte hjem og åpnet øyeklinikk ved Egertorvet i mai, 1873. Da hans onkel Christen Heiberg døde i 1872 søkte han på professoratet, men tapte for Johan Storm Aubert Hjort med knappest mulig margin. Han var også kompanikirurg i den trondhjemske infanteribrigade 1872–74.
Den 5. juni 1875 mottok han doktorgrad på en avhandling om sårlære og studerte derpå et par år i utlandet. Den 5. mai 1878 ble han professor i anatomi, histologi og embryologi og overtok ledelsen av Anatomisk institutt (UiO) etter Joachim Andreas Voss. Jacob Munch Heiberg var i 1881 den eneste av kollegene på medisinsk fakultet, som stemte for å la kvinner få studere,[4] de fikk retten endelig i 1884. I 1884 var Heiberg medstifter av Norsk Kvinnesaksforening.[5] Fra 1884 utga han tidsskriftet «Biologiske meddelelser», og samme året fikk han i stand (sammen med sin svoger, sanitetsgeneral Johan Fredrik Thaulow) byens nye Samaritanerforening. Han ble syk og sluttet den 27. februar 1887, ett år før han døde, lederrollen overtatt av Gustav Adolph Guldberg.
Han var sønn av kirurgen Johan Fritzner Heiberg (1805–83) og storebror til finansmannen Axel Heiberg (1848–1932). Hans morfar var maleren Jacob Munch (1776–1839).