Jacob Munch Heiberg

Temaet Jacob Munch Heiberg er av stor relevans i dag og har vært gjenstand for en rekke studier og debatter over tid. Betydningen av Jacob Munch Heiberg ligger i dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, fra helse til økonomi. Opp gjennom historien har Jacob Munch Heiberg spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket måten mennesker forholder seg til hverandre og miljøet rundt dem på. I denne artikkelen vil ulike perspektiver på Jacob Munch Heiberg bli utforsket, og analysere dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dagens verden.

Jacob Munch Heiberg
Født12. juni 1843[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død30. apr. 1888[1]Rediger på Wikidata (44 år)
Christiania
BeskjeftigelseLege, professor, anatom Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarJohan Fritzner Heiberg[2]
SøskenAxel Heiberg
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening

Jacob Munch Heiberg (1843–1888) var en norsk lege og anatom.[3]

Etter cand.med. 1867 ved Det Kongelige Frederiks Universitet, var han med som frivillig og ulønnet lege på tysk side i Den fransk-prøyssiske krig 1870–71. Med stipend studerte han ved klinikker i Berlin, Rostock, Königsberg, Dresden, Leipzig og Wien, før han vendte hjem og åpnet øyeklinikk ved Egertorvet i mai, 1873. Da hans onkel Christen Heiberg døde i 1872 søkte han på professoratet, men tapte for Johan Storm Aubert Hjort med knappest mulig margin. Han var også kompanikirurg i den trondhjemske infanteribrigade 1872–74.

Den 5. juni 1875 mottok han doktorgrad på en avhandling om sårlære og studerte derpå et par år i utlandet. Den 5. mai 1878 ble han professor i anatomi, histologi og embryologi og overtok ledelsen av Anatomisk institutt (UiO) etter Joachim Andreas Voss. Jacob Munch Heiberg var i 1881 den eneste av kollegene på medisinsk fakultet, som stemte for å la kvinner få studere,[4] de fikk retten endelig i 1884. I 1884 var Heiberg medstifter av Norsk Kvinnesaksforening.[5] Fra 1884 utga han tidsskriftet «Biologiske meddelelser», og samme året fikk han i stand (sammen med sin svoger, sanitetsgeneral Johan Fredrik Thaulow) byens nye Samaritanerforening. Han ble syk og sluttet den 27. februar 1887, ett år før han døde, lederrollen overtatt av Gustav Adolph Guldberg.

Han var sønn av kirurgen Johan Fritzner Heiberg (1805–83) og storebror til finansmannen Axel Heiberg (1848–1932). Hans morfar var maleren Jacob Munch (1776–1839).

Se slekten Heiberg

Premier

  • Den tyske krigsmedalje 1870
  • Medlem i Videnskabsselskapet Kristiania 1881
  • Den store galileiske sølvmedalje 1886 pour des merites la science

Utgivelser

  • Johan Munch Heiberg (1875). Bidrag til læren om sår (dr.med.-avhandling). Det Kongelige Frederiks Universitet. 
  • Johan Munch Heiberg (1875). Die Methodik der ophthalmologischen Untersuchung: ein Leitfaden für Anfänger. Cammermeyers forlag. 
  • Johan Munch Heiberg (1884). Atlas der Hautnervengebiete. 
  • Johan Munch Heiberg (1884). Über die Drehungen der Hand. 
  • Johan Munch Heiberg (1883). Über die Drehung des Vorderarms. 
  • Johan Munch Heiberg (1885). Atlas of the cutaneous nerve supply of the human body. Baillière. 
  • Johan Munch Heiberg (1884–86). Muskellæren og Ledlæren. 

Referanser

  1. ^ a b WhoNamedIt.com, Whonamedit? doctor ID 2869, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 117510033, besøkt 10. juni 2020
  3. ^ Gert Falch Heiberg (1907). Slekten Heiberg. Kristiania. 
  4. ^ A. Schiøtz (18.12.2003). «Å studere medisin - til skade for kvinnens helbred?». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  5. ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884