Jacob Christensen (1822–1887)

I denne artikkelen skal vi fordype oss i Jacob Christensen (1822–1887), et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Jacob Christensen (1822–1887) er et tema som dekker et bredt spekter av aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets implikasjoner i næringslivet. Gjennom denne artikkelen vil vi se på de forskjellige fasettene til Jacob Christensen (1822–1887) og utforske hvordan den har utviklet seg over tid. Videre vil vi undersøke dens relevans i dag og diskutere dens mulige innvirkning i fremtiden. Fra opprinnelsen til dens moderne anvendelser er Jacob Christensen (1822–1887) et tema som fortsetter å skape interesse og debatt, og vi er glade for å dykke ned i studien i denne artikkelen.

Jacob Christensen
Født8. aug. 1822[1][2]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
Død5. aug. 1887[1][2]Rediger på Wikidata (64 år)
BeskjeftigelseSkipsreder, sjøkaptein Rediger på Wikidata
BarnAugusta Christensen
Jacob Christensen
NasjonalitetNorge
GravlagtMøllendal gravplass[2]

Jacob Christian Christensen (1822–1887) var en norsk skipskaptein og skipsreder, grunnlegger av det Bergens-baserte rederiet som bar hans navn.

Liv og virke

Bakgrunn

Jacob Christensen var sønn av skipsfører Jacob Christensen (1782–1869) fra Als i Danmark, og som hadde tatt bergensk skipperborgerskap i 1811.

Som vanlig i de kretser dro sønnen Jacob til sjøs i ung alder, og i slutten av 1840-årene var han blitt skipper. Han førte blant annet briggen «August», oppkalt etter August Konow, som senere ble Christensens gode venn. Turene gikk til Svartehavet om sommeren og Ostindia om vinteren.[3]

Reder

I 1876 startet Christensen selv som reder, med dampskipene «Bergen» og «August».[3] Han overtok også driften av en del av byens store seilskuter, og ble disponent for Hans Konows dampskip. Jacob Christensens rederi ble raskt ett av Bergens største dampskiprederi, og han fikk med seg kong Oscar II og Herman Wedel-Jarlsberg på eiersiden.[4]

Ved Christensens død i 1887 disponerte rederiet ni dampskip og tre seilskuter. To av disse var amerikabåter («St. Olav» og «Harald Haarfager»), mens fem av de andre skipene var på mellom 1000 og 1600 nrt.[4]

Jacob Christensen var gift med Anna Magdalene (1818–1901, f. Bjerck). Blant barna var Jacob Christian Christensen (1857–1917), som videreførte rederiet etter farens død, og billedveveren Augusta Christensen.

Referanser

  1. ^ a b c Bergens Aftenblad, «Skibsrederfirmaet Jacob Christensen firer 50-aars jubilæum», utgitt 17. august 1926
  2. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Jacob Christian Christensen, (08.august 1822 - 05.august 1887).»
  3. ^ a b «Skibsrederfirmaet Jacob Christensen firer 50-aars jubilæum». Bergens Aftenblad, 17. august 1926.
  4. ^ a b Pettersen, Lauritz (1981). Fra kjøpmannsrederi til selvstendig næring, 1860-1914 / Lauritz Pettersen. Bergen: Foreningen : Museet. s. 203-204. ISBN 8270640123.