Jacob Andreas Lunddahl

I dagens artikkel skal vi snakke om Jacob Andreas Lunddahl. Jacob Andreas Lunddahl er et tema som har vakt stor interesse i samfunnet i nyere tid. Det har blitt et referansepunkt for mange, enten det er på grunn av dets relevans i dag, dets innvirkning på dagliglivet eller dets historiske betydning. Siden fremveksten har Jacob Andreas Lunddahl generert alle slags meninger og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Jacob Andreas Lunddahl, analysere implikasjonene og diskutere dens relevans i dagens samfunn. Uten tvil er Jacob Andreas Lunddahl et tema som ikke lar noen være likegyldige og som man kan lære mye av.

Jacob Andreas Lunddahl
Født19. sep. 1807Rediger på Wikidata
Maribo
Død20. nov. 1888Rediger på Wikidata (81 år)
København
BeskjeftigelseOffentlig tjenesteperson, politiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur.
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
FarHans Jacobsen Lunddahl
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserKammerråd
Justisråd
Folketingsmedlem
23. juli 1866–18. oktober 1869
ValgkretsFærøyene

Jacob Andreas Lunddahl (1807–1888) var en dansk embedsmann og medlem av det danske Folketinget for Færøyene fra 1866 til 1869.

Biografi

Han vokste opp på Lolland som sønn av amtsforvalter og kammerråd Hans Jacobsen Lunddahl. Han tok juridisk embetseksamen ved Københavns Universitet. Deretter ble han ansatt ved Rentekammeret, hvor han i 1836 ble fullmektig. I 1837 ble han utnevnt til landfogd på Færøyene, den øverste politimyndigheten på øyene. Han fungerte også en stund i embetet som amtmann på Færøyene.[1]

Ved de første folketings- og landstingsvalgene på Færøyene i 1851 stilte Lunddahl som kandidat mot Niels Christopher Winther og Johan Hendrik Weihe, men tapte knepent for dem begge.[2] Lunddahl ble regnet for å være en moderat liberaler, men i denne sammenheng fremfor alt embedsmannsstandens kandidat.[3][4]

Fra 1852 til han avgikk med pensjon i 1864, var han byskriver i Faaborg og herredsskriver i Sallinge på Fyn.[1]

Lunddahl var folketingsmann for Færøyene fra 1866 til 1869, etter at han hadde flyttet fra øyene.[1] Han utgav også et par skrifter om Færøyenes landbruk og økonomi for øvrig.[5]

Lunddahl ble tildelt ærestittelen kammerråd i 1847, og justisråd ved sin avskjed i 1864.[1]

Han var aldri gift, men fikk datteren Marie Andrea Lunddahl utenfor ekteskap i 1844 og adopterte henne i 1846.

Referanser

  1. ^ a b c d Falk-Jensen, Arild og Hjorth-Nielsen, Henning (1957). Candidati og examinati juris 1736–1936, candidati politices 1852–1936, candidati actuarii 1922–1936 (PDF) (på dansk). 3. København: I kommisjon hos G.E.C. Gad. s. 100. 
  2. ^ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 49–54. 
  3. ^ Wylie, Jonathan (1987). The Faroe Islands. Interpretations of History (på engelsk). University Press of Kentucky. s. 109–110. ISBN 978-0-8131-6170-9. 
  4. ^ Hoff, Tina Adele (2012). Danmark og Færøerne: En historisk undersøgelse af udviklingen i relationen mellem Danmark og Færøerne 1850–2010 (på dansk). København: Museum Tusculanums Forlag. s. 50–51. ISBN 978-87-635-3891-6. 
  5. ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 257. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
Autoritetsdata