I dagens artikkel skal vi fordype oss i Isidore Mvouba-verdenen, et spennende tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Isidore Mvouba satt et uutslettelig preg på historien. Langs disse linjene vil vi utforske dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens relevans i dag. I tillegg vil vi analysere hvordan Isidore Mvouba har påvirket ulike aspekter av dagliglivet, fra kultur til teknologi, og hvordan dets innflytelse vil fortsette å være hovedpersonen i fremtiden. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Isidore Mvouba og oppdag alt dette temaet har å tilby. Du kan ikke miste dette!
Isidore Mvouba | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. jan. 1954![]() Kindamba | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Det kongolesiske republikanske arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Republikken Kongo | ||
Isidore Mvouba (født 1954 i Kindamba, departementet Pool) er en kongolesisk politiker. Han var statsminister i Republikken Kongo fra januar 2005 til september 2009.
Utdannet som jernbaneingeniør i Moskva, arbeidet han i Chemin de fer Congo-Océan fra 1976. Fra midten av 1980-tallet ble han med i ledelsen av Kongos arbeiderparti (PCT), lojal til president Denis Sassou-Nguesso. Da Nguesso stilte som presidentkandidat for PCT i 1992 ledet Mvouba valgkampanjen. Nguesso tapte valget, mens Mvouba takket ja til en ministerpost for ungdom og sport i statsminister Claude Antoine Dacostas regjering. Under borgerkrigen i 1997 var han talsperson for partisammenslutningen «Forces démocratiques unifiées». Krigen førte til at Nguesso tok makten i oktober 1997, og Mvouba ble oppnevnt minister uten portefølje.
Han var samferdselsminister fra 1999[1] til 2005. 7. januar 2005 ble han utnevnt til statsminister selv om posten ikke ikke var dekket av grunnloven[2]. 15. september 2009 ble posten omgjort til minister for industriell utvikling og fremme av privat sektor, mens han fortsatt var regjeringens fremste medlem[3].
19. august 2017 ble han valgt til president for nasjonalforsamlingen. Valget var enstemmig[4][5].