Isbrem

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Isbrem, utforske dens ulike fasetter og fordype oss i dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Isbrem vært gjenstand for interesse og debatt gjennom historien, og generert alle slags meninger og perspektiver. Gjennom en kritisk og uttømmende analyse vil vi avdekke de ulike aspektene knyttet til Isbrem, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens rolle i den globale økonomien. På samme måte vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens fremtidige projeksjon, i et forsøk på å bedre forstå dens betydning i samtiden. Ved å utforske Isbrem håper vi å gi en mer fullstendig og berikende visjon om dette emnet som har så stor innvirkning på livene våre.

De største isbremmene i Antarktis.
Foto: National Snow and Ice Data Center

Isbrem eller brehylle[1] (etter engelsk språkpåvirkning også kalt shelf-is) er et tykt lag med is som strømmer fra land og strekker seg ut i sjøen over kontinentalsokkelen. Isen kan være opp i mot 800 m tykk og skaper en vegg på opptil 50 m mot sjøen. De fleste isbremmene finner man i Antarktis, der omtrent 10 % av tørre landområder er isbremmer. Mindre isbremmer finnes også i Canada og rundt Grønland. Rossbarrieren i Antarktis er den største isbremmen på jorden.

Ferskt smeltevann på undersiden av isbremmene er viktig for havsirku­lasjonen og isdekket rundt Antarktis. Vannet som renner ut i havet danner et overflatelag med ferskt og kaldt vann. I overflatelaget blir det dannet sjøis.[2]

På grunn av global oppvarming er det de senere år registrert at en rekke isbremmer har minsket i omfang.

Se også

Referanser

  1. ^ Stadnamn i norske polarområde Norsk polarinstitutt
  2. ^ «Norsk Polarinstitutt om isbremmer i Dronning Maud Land». Arkivert fra originalen 29. februar 2008. Besøkt 30. desember 2007.