Isak Saba

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Isak Saba. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Isak Saba relevant i dag. Vi vil analysere dens utvikling over tid, dens innflytelse på ulike områder og dens rolle i dagliglivet. Med et bredt og objektivt perspektiv vil vi søke å nærme oss Isak Saba fra ulike perspektiver for å forstå dens sanne betydning og omfang i dagens verden. Bli med oss ​​på denne reisen gjennom Isak Saba og oppdag alt bak dette spennende emnet.

Isak Saba
Saba i 1906.
Født15. nov. 1875[1][2]Rediger på Wikidata
Nesseby[2]
Død1. juni 1921[3][2]Rediger på Wikidata (45 år)
Vardø[2]
BeskjeftigelsePolitiker, lyriker, lærer Rediger på Wikidata
Embete
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge[4]

Isak Mikal Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921 i Vardø) var en samisk lærer og politiker i den samiske bevegelsen.[5][6] Han ble valgt inn på Stortinget som Arbeiderpartiets første samiske representant den 11. oktober 1906 og representerte Finnmark fra 1907 til 1912.[6] Han var også ordfører i Nesseby fra 1914 til 1915.[7]

Saba arbeidet hele sitt liv for samenes sak. Han forsøkte å vekke den norske befolkningen til å ta ansvar for den kulturelle undertrykkingen av samene. Gjennom sitt virke som folkeminnegransker gjorde han også en stor innsats for å fremme og bevare samisk kultur.

Saba skrev i 1906 teksten til Sámi soga lávlla, som ved samekonferansen i 1986 ble gjort til samenes nasjonalsang.

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 743
  2. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, oppført som Isak Mikal Saba, Norsk biografisk leksikon ID Isak_Saba, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 45
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018
  5. ^ Larsson, Bjørg (1996). Fornorskningsbegrepet: belyst med utgangspunkt i debatten i begynnelsen av 1900-tallet. : Høgskolen i Finnmark, Avdeling for fritids- og kulturfag. ISBN 8275411203. 
  6. ^ a b Jernsletten, Regnor (1998). Samebevegelsen i Norge: idé og strategi 1900-1940. Tromsø: Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. 
  7. ^ Blix, Erik Schytte (1921-1983) (1996). Ordførere i Nesseby kommune: 1846-1966. : . s. 28-32. ISBN 8277460058. 

Litteratur

Se også

Eksterne lenker

Forgjenger  Nessebys ordfører
19141915
Etterfølger