Invasjonen av Grenada

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Invasjonen av Grenada, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans gjennom historien. Fra starten til i dag har Invasjonen av Grenada hatt en betydelig innflytelse på ulike aspekter av livet, fra kultur til teknologi. Vi vil analysere utviklingen over tid, så vel som utfordringene og kontroversene den har møtt gjennom sin karriere. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss ulike perspektiver på Invasjonen av Grenada, og gi et helhetlig syn på dens betydning i samtidsverdenen. Denne artikkelen søker å tilby et komplett og berikende blikk på Invasjonen av Grenada, med sikte på å utdype forståelsen og dens implikasjoner for nåtiden og fremtiden.

Invasjonen av Grenada
Konflikt: Den kalde krigen
Dato25. oktober–15. desember 1983
StedGrenada
ResultatAvgjørende USA / CPF seier
Stridende parter
USAs flagg USA
CPF:

Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda
Barbados’ flagg Barbados
Dominicas flagg Dominica
Jamaicas flagg Jamaica
Saint Lucias flagg Saint Lucia

Saint Vincent og Grenadinenes flagg St. Vincent og Grenadinene		Grenadas flagg Grenada
Cubas flagg Cuba
Kommandanter og ledere
USAs flagg Ronald Reagan
USAs flagg Admiral Joseph Metcalf III
USAs flagg Norman Schwarzkopf		Grenadas flagg Hudson Austin
Cubas flagg Pedro Tórtolo
Styrker
USA:
7 300
CPF:
353		Grenada:
ca 1 500
Cuba:
722
Tap
USA:
19 døde,
116 skadde		Grenada:
45 døde,
358 skadde
Cuba:
25 døde,
59 skadde,
638 tatt til fange

Invasjonen av Grenada (kodednavn: Operasjon Urgent Fury) er en invasjon som amerikanske styrker gjennomførte i Grenada i 1983. Konflikten begynte 25. oktober 1983 da amerikanske styrker gikk i land på Grenada. Selve invasjonen var over på et par dager. Amerikanske tap var på 19 soldater, mens Grenada mistet rundt 100 mann.

Bakgrunnen for invasjonen

I 1979 ble Eric Gairys regjering veltet i et fredelig kupp av Maurice Bishop som ville skape et marxistisk-leninistisk styre. Under Bishops styre begynte Grenada å samarbeide mer og mer med Sovjetunionen og Cuba. Cuba hjalp blant annet med å bygge en større internasjonal lufthavn. USAs president Ronald Reagan brukte nettopp denne lufthavnen som argument for invasjonen, siden den også kunne brukes av større sovjetiske bombefly og for å forsyne kommunistiske opprørsbevegelser i Mellom-Amerika med våpen.[trenger referanse] Dessuten pekte Reagan på den sovjetisk-cubanske opprustningen av øyas militære.

I et forsøk på å berolige amerikanerne dro Bishop til Washington. Kort etter overtok en pro-sovjetisk fraksjon av Bishops parti ledet av visestatsminister Bernard Coard makten. Fraksjonen henrettet Bishop, trass i store protester fra den grenadiske befolkningen.

Etter den brutale maktovertagelsen bad Organisasjonen for østkaribiske stater (OECS) USA, Barbados og Jamaica om militær støtte til å ordne opp i situasjonen. Kombinasjonen av en kommunistisk maktovertagelse i USAs egen bakgård og 600 amerikanske studenter i Grenada gjorde at USA svarte militært. Formelt kalte USA operasjonen en «evakuering av ikke-stridende».

Reaksjoner

Invasjonen hadde bred støtte i USA,[1][2] men ble kritisert av Storbritannia og Canada. Storbritannia var motstander av invasjonen ettersom dronning Elisabeth II var Grenadas formelle statsoverhode og den britiske regjeringen mente at USA ikke burde gripe inn i et samveldeland. Et forsøk på en resolusjon i FNs sikkerhetsråd, som ville ha fordømt invasjonen som «et åpenbart brudd på internasjonal lov», ble blokkert av USAs veto.[3] USA belønnet sine folk med mer enn 5000 medaljer for fortjenstfullhet og tapperhet.[4][5]

Referanser

  1. ^ Magnuson, Ed (21. november 1983): «Getting Back to Normal» Arkivert 27. mai 2013 hos Wayback Machine.. Time.
  2. ^ Hayward, Steven F. (2010): The Age of Reagan: The Conservative Counterrevolution: 1980-1989. Crown Forum, opptrykk. ISBN 1-4000-5357-9.
  3. ^ «United Nations Security Council vetoes resolution 38/7, page 19». De forente nasjoner. 28. oktober 1983.
  4. ^ Tessler, Ray (19 August 1991). «Gulf War Medals Stir Up Old Resentment». Los Angeles Times. s. 2.
  5. ^ «Overdecorated» Arkivert 22. august 2013 hos Wayback Machine.. Time. 9. april 1984.

Litteratur

Eksterne lenker