Betydningen av Instrumentmaker-temaet har vært diskutert i akademiske og faglige miljøer i lang tid. Med fremskritt av teknologi og endringer i kultur og samfunn har det blitt stadig mer aktuelt å forstå og analysere Instrumentmaker i dybden. Opp gjennom historien har Instrumentmaker vært et tilbakevendende tema i ulike sammenhenger og disipliner, noe som viser dens betydning og innvirkning på hverdagen. I denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige aspektene ved Instrumentmaker, fra opprinnelsen og utviklingen til dens nåværende implikasjoner og relevans for fremtiden.
En instrumentmaker er en håndverker som lager måleinstrumenter, for eksempel til bruk for måling, medisinsk arbeid eller kompasser for båter. Faget er delt i to hovedområder, nautisk instrumentmaker og optroniker.
Kjente instrumentmakere inkluderer britene George Adams sr. og hans sønn George Adams jr. som var personlige instrumentmakere for Georg II av Storbritannia og også jobbet for Det britiske ostindiske kompani på 1700-tallet. John Roach lagde instrumenter i USA på 1800-tallet, en periode hvor navigasjon og landmåling hadde stor betydning.
En nautisk instrumentmaker lager og reparerer mekaniske, mekanisk-elektriske og elektroniske instrumenter. Disse brukes innen for eksempel Sjøforsvaret, på forskningsinstitusjoner og for olje- og gassutvinning på havet.
I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet design og håndverk. Utdannelsen starter med to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er Vg1 design og håndverk. Andre året er Vg2 ur- og instrumentmaker.
Både nautisk instrumentmaker- og optronikerfager er (pr. 2016) med på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.[1]
Dette faget het tidligere optisk- og geodetisk instrumentmaker. Utøveren reparerer og produserer optiske og geodetiske instrumenter.
Optronikerfaget er et gammelt fag som omhandler lysets natur og måten det forplanter seg på. Vitenskapen fant i det 17. århundre lover og teorier som har blitt fundamentet for faget. Faget var også forgjenger til arbeid på brilleoptikk.