Institut national des langues et civilisations orientales

I denne artikkelen skal vi utforske det fascinerende livet til Institut national des langues et civilisations orientales og hans innvirkning på verden i dag. Institut national des langues et civilisations orientales har vært en kontroversiell figur siden oppstarten, og skapt både stor beundring og kritikk. Gjennom årene har Institut national des langues et civilisations orientales satt et uutslettelig preg på historien, og påvirket ulike sider ved samfunn og kultur. Fra hans innovasjoner innen vitenskapen til hans innvirkning på verdenspolitikken, har Institut national des langues et civilisations orientales vært en endringsagent som fortsetter å overraske og vekke interessen til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi se på arven hans og utforske hvordan hans innflytelse fortsatt er relevant i dag.

Institut national des langues et civilisations orientales
Grunnlagt		1669
Direktør		Valérie Liger-Belair
Studenter		8 082 (2007)[1]
Medlemskap		6 oppføringer Renater[2] Sorbonne Paris Cité (2010–2015) Université Sorbonne-Paris-Cité (2015–2024)[3] European University for Well-Being (2023)[4] Agence universitaire de la Francophonie[5] Sorbonne Alliance (2024–)[3]
Nettsted		http://www.inalco.fr/ (fransk), http://www.inalco.fr/en/ (engelsk)
Erstatter		École nationale des langues orientales vivantes
6 nummererte markører 1 = Mondes Iranien et Indien 2 = Languages and Cultures of Sub-Saharan Africa 3 = Center for South Asian Studies 4 = Centre de Recherches Linguistiques sur l'Asie Orientale 5 = Center for Southeast Asian Studies 6 = TULDM Institut national des langues et civilisations orientales 48°49′39″N 2°22′35″Ø
Institut national des langues et civilisations orientales på Commons

Institut national des langues et civilisations orientales (INALCO), er et fransk universitet som spesialiserer seg på å undervise i verdens språk og kulturer. Dekningen dekker språkene i Sentral-Europa, Afrika, Asia, Amerika og Oseania^[6].

Langues O 'er navnet gitt til generasjoner av elever ved spesialskolen, deretter den kongelige, deretter den keiserlige, deretter den nasjonale, på de østlige språkene i Paris, som adopterte sitt nåværende navn i 1971. Blant dem er mange lærere - forskere, lingvister og diplomater^[7].

Kjente nyutdannede

• Henrik av Danmark
• Mathias Énard
• Isabelle Huppert
• Hervé Ladsous
• Françoise Pommaret
• Rolf Alfred Stein
• Serge Telle
• Olivier Weber

Referanser

1. ^ Departementet for høyere utdanning, forskning og innovasjon; https://data.enseignementsup-recherche.gouv.fr/explore/dataset/fr-esr-statistiques-sur-les-effectifs-d-etudiants-inscrits-par-etablissement-hcp/table/?sort=-annee_universitaire; data.gouv.fr; besøksdato: 15. desember 2023.
2. ^ discovery.renater.fr, besøkt 21. september 2019
3. ^ ^{a b} inalco.fr
4. ^ www.inalco.fr
5. ^ web.archive.org, besøkt 23. november 2022
6. ^ " Langues O " se bat contre Paris-III pour obtenir son indépendance
7. ^ Au cœur de l’Inalco : par amour des langues

Eksterne lenker

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Offisielt nettsted
• (en) Institut national des langues et civilisations orientales – kategori av bilder, video eller lyd på Commons