I dagens verden er Innherreds Folkeblad og Verdalingen et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Fra politikk til populærkultur har Innherreds Folkeblad og Verdalingen fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Over tid har Innherreds Folkeblad og Verdalingen blitt et globalt fenomen som har skapt debatt, kontrovers og, i noen tilfeller, en inderlig tilhengerskare av følgerne. Etter hvert som det 21. århundre skrider frem, fortsetter Innherreds Folkeblad og Verdalingen å være et tema av interesse, og dets innflytelse gjenspeiles i måten folk samhandler, informerer og forholder seg til hverandre på. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Innherreds Folkeblad og Verdalingen på dagens samfunn og analysere dens relevans i den moderne verden.
Innherreds Folkeblad og Verdalingen | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Type | Lokalavis | ||
Format | Tabloid | ||
Grunnlagt | 1. januar 1953 | ||
Nedlagt | 31. mai 2015 | ||
Ansvarlig redaktør(er) | Tor Ole Ree | ||
Språk | Norsk | ||
Politisk posisjon | Partipolitisk uavhengig | ||
Opplag | 4 225 (netto 2014) Hvorav papirandel 4 114 | ||
Nettsted | verdalingen.no (no) | ||
Nasjonalbiblioteket | Innherreds Folkeblad og Verdalingen på Nasjonalbiblioteket |
Innherreds Folkeblad og Verdalingen var en lokalavis som ble utgitt i Verdal i Nord-Trøndelag fra 1953 til 2015.
Boktrykker Gustav Borgen tok initiativ til å etablere Indherreds Folkeblad, som utgav et prøvenummer den 29. januar 1900 og sitt første ordinære nummer den 2. februar samme år. Et eget trykkeri, Verdal Boktrykkeri AS, ble etablert på Verdalsøra. Gårdbruker Johannes Aas fra Leksdal var avisens første eier og redaktør fra 1903.[1]
Brødrene Wilhelm Eriksen og Haakon Eriksen Eide fra Skogn kjøpte avisen og trykkeriet i 1917. Avisen gikk inn i 1944 på grunn av vanskelige driftsforhold under okkupasjonen. Året etter ble avisen Verdalingen etablert med stortingsmann og senere statsråd Leif Granli som redaktør.[1] I 1950 ble eierskapet til Verdal Boktrykkeri overdratt til Wilhelm Eriksens sønn, Alf Eriksen, som utgav Innherreds Folkeblad på nytt fra 1951.[2] Den 1. januar 1953 ble avisene slått sammen til Innherreds Folkeblad og Verdalingen.[3]
Den 30. mai 2015 gikk tredagersavisene Innherreds Folkeblad og Verdalingen og Levanger-Avisa, som hadde Adresseavisen-konsernet som majoritetseier, sammen om å danne tredagersavisen Innherred.[4]
Innherreds Folkeblad:[3]
Verdalingen:[3]
Innherreds Folkeblad og Verdalingen:[3][5][6][7][8]
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[9]
|
|
|seksjon=
ignorert (hjelp)