I dagens verden har Ingermanlandsfinner blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er et kulturelt fenomen, en historisk figur eller et moderne konsept, har Ingermanlandsfinner fanget oppmerksomheten til både eksperter, entusiaster og lærde. Dens innvirkning strekker seg til ulike aspekter av det moderne livet, fra politikk og økonomi til populærkultur og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden betydningen og relevansen av Ingermanlandsfinner, analysere dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innflytelse på verden i dag.
Ingermanlandfinner (finsk: inkerinsuomalaiset; russisk: Ингерманландцы) er en baltisk finsk etnisk gruppe og befolkningen fra Ingermanland.
De tilhører den lutherske kirken og stammer fra den finske innvandringen til Ingermanland i årene 1570–1675, da Sverige og Russland gjensidig hadde kontrollert landet. I Ingermanland kom de til å leve side om side med voterne, ingrere og russere, men uten at noen større sammenblanding av folkeslagene fant sted. Årsaken til dette var hovedsakelig religiøs, de nevnte folkeslagene var ortodokse i motsetning til ingermanlandsfinnene som var lutheranere. På det meste, ved århundreskiftet i 1900, var det omtrent 130 000 ingermanlandsfinner i Ingermanland.[1]
Mange ingermanlandfinner ble, sammen med andre etniske grupper, deportert til andre deler av Sovjetunionen både før og etter andre verdenskrig. Omtrent 63 000 ingermanlendinger ble flyttet, andelen ingermanlandsfinner er ukjent, til Finland og i noen tilfeller videre til Sverige.[2]
Ingermanlandfinnene er i dag den største finsktalende minoriteten i Russland. På begynnelsen av 1990-tallet var det omtrent 25 000 ingermanlendinger (inkludert ingermanlandsfinner) i området ved St. Petersburg, omtrent 18 000 i russisk Karelia og omtrent 12 000 i resten av Russland. På samme tid var det omtrent 16 700 ingermanlendinger i Estland.[3]
Språket til ingermanlandsfinnene kan beskrives som en finsk dialekt, nært beslektet med visse østfinske dialekter. Dialekten har noen russiske låneord.