I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Indoiranske språk, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyister. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag er Indoiranske språk et tema som har satt et betydelig preg på samfunnet. Gjennom sidene som følger, vil vi fordype oss i de intrikate detaljene rundt Indoiranske språk, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne nysgjerrige utforskningen håper vi å avdekke viktigheten og meningen bak Indoiranske språk, og tilby våre lesere et mer komplett og berikende innblikk i dette spennende temaet.
Indoiranske språk | |||
---|---|---|---|
Region | Sørvest-, Sentral- og Sør-Asia | ||
Antall brukere | Ca. 1,2 milliarder | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Indoiransk | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Indoarisk Iransk Nuristani | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-5 Hierarki | iir ine : iir | ||
Glottolog | indo1320 | ||
Portal: Språk | |||
Indoiranske språk utgjør den østligste grenen blant de nålevende indoeuropeiske språkgrenene.[1][2]
Disse blir delt inn i to hovedgrupper, indoariske og iranske språk, men i overgangsområdet mellom disse hovedgruppene finnes det en del indoiranske språk som har vært vanskelige å klassifisere, nemlig nuristansk og dardisk, som av mange blir regnet som to ekstra grener i indoiransk. De nuristanske språkene har også blitt regnet som en undergruppe i de dardiske språkene, men sistnevnte blir av mange regnet som en undergruppe av de indoariske språkene. Den norske språkforskeren Georg Morgenstierne (1892–1978) er en av dem som har arbeidet mest med de nuristanske og dardiske språkene.