Indisk astronomi
I dagens verden er Indisk astronomi et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Enten det er på det politiske, sosiale, kulturelle eller teknologiske feltet, har Indisk astronomi vakt stor interesse og debatt blant spesialister og eksperter. Over tid har Indisk astronomi blitt et tema for konstant diskusjon, ettersom dets implikasjoner og effekter har en betydelig innvirkning på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike dimensjonene og perspektivene til Indisk astronomi, med sikte på å bedre forstå dens betydning og innflytelse i dagens samfunn.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Historisk indisk astronomi (sanskrit: Jyotiṣa) er en av de seks disiplinene (Vedanga) som er knyttet til studiet av Vedaene. Den eldste bevarte indiske teksten om astronomi er en avhandling av Lagadha, som er datert litt forskjellig til Mauryariket i de siste århundrer f.Kr.
Som tilfellet er med andre tradisjoner, var den av religiøs art og vil bli oppfattet som astrologi i moderne terminologi. Hinduistisk astrologi var sterkt påvirket av hellensk astrologi i de første århundrene e.Kr., deriblant gjennom Yavanajātaka, en oversettelse til sanskrit av en gresk tekst fra det 2. århundre.
Historisk indisk astronomi blomstret på 500-tallet med astronomen Aryabhata. Hans tekst Aryabhatiya (499. e.Kr.) representerte summen av astronomisk kunnskap på denne tiden, og hadde en betydelg innflytelse på islamsk astronomi. Andre astronomer fra den klassiske epoken som bygde videre på Aryabhatas verk, var Brahmagupta, Varahamihira og Lalla.
Den indiske astronomiske tradisjon forble aktiv gjennom middelalderen og frem til 1500- og 1600-årene, spesielt innenfor Kerala-skolen for astronomi og matematikk.
